Redigerer Hellige bøker (avsnitt)

== Religiøse tekster i historien ==
[[Fil:Cippo perugino, con iscrizione in lingua etrusca su un atto giuridico tra le famiglie dei velthina e degli afuna, 02.jpg|thumb|Steintavlene [[Cippus Perusinus|Cippus]] med en [[etruskisk]] tekst fra [[Perugia]] i [[Italia]], 200- eller 100-tallet f.Kr.]]
De eldste kjente religiøse tekster er [[Pyramidetekstene]] i [[oldtidens Egypt]] som er datert til rundt 2400-2300 f.Kr.<ref>Allen, James P. (2005): ''The Ancient Egyptian Pyramid Texts''. Society of Biblical Literature. ISBN 978-1-58983-182-7.</ref> De eldste formene for [[Fønikisk alfabet|det fønikiske alfabet]] som er funnet er inskripsjonene på [[sarkofag]]en til kong [[Ahiramsarkofagen|Ahiram]] av [[Jbeil|Byblos]] fra rundt 1000 f.Kr., bestående av [[sumer]]iske tempelhymner.<ref>[http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/section4/tr4801.htm «The temple hymns: translation»], ''The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature''</ref> [[Gilgamesj]]eposet fra [[Sumer]], som har en opprinnelse så tidlig som 2150-2000 f.Kr.,<ref>Stephanie Dalley, red. (2009): ''Myths from Mesopotamia: Creation, the Flood, Gilgamesh, and Others''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953836-2, s. 41–42</ref> er også blant de eldste litterære tekster som inkluderer ulike [[mytologi]]ske figurer og sentrale religiøse [[legende]]r, som fortellingen om en [[syndflod]]. [[Hinduisme]]ns ''[[Rigveda]]'' er antatt å ha blitt sammenstilt en gang mellom 1700 og 1100 f.Kr., noe som muligens gjør den til verdens eldste religiøse tekst som fortsatt er i bruk.<ref>Oberlies, Thomas (1998): ''Die Religion des Rgveda'', s. 158, basert på «kumulativ bevis» har satt en vid tidsramme på 1700–1100 f.Kr. De eldste omtaler av ''Rigveda'' i andre kilder er datert fra 600 f.Kr., og den eldste tilgjengelige tekst er fra ca. 1200 f.Kr. Oberlies (1998), s. 155, gir en beregning på 1100 f.Kr. for de eldste hymnene i bok 10, men beregninger for ''terminus post quem'' for de eldste hymnene er langt mer usikker.</ref> De eldste delene av [[zoroastrisme]]ns skriftsamling [[Avesta (skriftsamling)|''Avesta'']] er antatt å ha blitt formidlet [[Muntlig litteratur|muntlig]] i århundrer før de fant sin skriftlige form, og forskningen har kommet fram til en datering på rundt 1000–600 f.Kr.<ref>Erdosy, George (1995): [https://books.google.com/books?id=OZ0gAAAAQBAJ ''The Indo-Aryans of Ancient South Asia: Language, Material Culture and Ethnicity'']. Walter de Gruyter. s. 160.</ref><ref>Abivardi, Cyrus (2001): [https://books.google.com/books?id=4o_YRth54O4C ''Iranian Entomology: An Introduction''], bind 1, Springer, s. 448.</ref>

Det er forskningsenighet at komponeringen av [[Tora]] skjedde over flere århundrer.<ref>McDermott, John J. (2002): [https://books.google.com/?id=Dkr7rVd3hAQC&printsec=frontcover&dq=Reading+the+Pentateuch:+a+historical+introduction#v=onepage&q&f=false ''Reading the Pentateuch: A Historical Introduction''], Pauline Press, s. 21</ref> Fra slutten av [[1800-tallet]] var det en generell konsensus rundt [[flerkildehypotesen]] (også kalt for «dokumenthypotesen») som mener at de fem [[Mosebøkene]] (''[[Tora]]'') i [[den hebraiske Bibelen]] (den kristne [[Det gamle testamente]]) er satt sammen fra fire hovedkilder; uavhengige, parallelle og fullstendige fortellinger som til sist ble kombinert til den nåværende formen. Den ene kilden fra rundt 900 f.Kr., en annen rundt 800 f.Kr., en tredje rundt 600 f.Kr., og den siste rundt 500 f.Kr.<ref>Wenham, Gordon (oktober 1996): [http://www.biblicalstudies.org.uk/article_pentateuch_wenham.html «Pentateuchal Studies Today»] i: ''Themelios'' '''22'''.1, s. 3-13.</ref>

De første tekstene som ble trykket i et [[trykkeri]] for bredere spredning var ''[[Diamantsutraen]]'', en [[Buddhisme|buddhistisk]] tekst. En kopi som i århundrer ble forseglet i en [[grotte]] i nordvestlige [[Kina]], datert til [[868]] e.Kr., er verdens eldste fullstendig bevarte eksempel på en trykt bok. Sju striper på gulnet papir ble trykt fra utskårne treblokker og limt sammen for å utgjøre en [[skriftrull]] på over 5 meter.<ref>[http://www.bl.uk/onlinegallery/sacredtexts/diamondsutra.html «Diamond Sutra»]   {{Wayback|url=http://www.bl.uk/onlinegallery/sacredtexts/diamondsutra.html |date=20131110093610 }}, ''Online Galley of Sacred Texts''</ref>