Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

== Historie ==
=== Klosterkirken ===
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen plan.gif|thumb|Kirkens grunnplan gjennom tidene.]]
Man vet ikke mye om størrelsen på den første kirken. Bygningene er bedre dokumentert etter at de ble bygget om til kloster. Klosterkomplekset besto av fire lengder rundt en [[Urtegård (kirkegård)|urtegård]] (kirkegård), hvor kirken utgjorde sydfløyen og det nåværende Helligåndshuset vestfløyen. Nordfløyen er siden forsvunnet og av østfløyen er det bare noe murverk bevart i [[sakristi]]et/prestekontoret nord for koret. 
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen map Gedde 1757.jpg|thumb|left|Utsnitt av [[Christian Gedde]]s kart fra 1757 av Frimands kvarter og Helligåndskirkens plassering.]]
Det eldste bildet av klosterkirken er [[Jan van Wijck]]s københavnsprospekt fra 1611 som viser en kirke med nesten samme grunnplan som den nåværende. Undersøkelser av fundamentet i 1870–årene og av murverket i 1928 har påvist at kirken opprinnelig har hatt et kortere [[Kor (arkitektur)|kor]], antakelig kun ett fag med flat gavl og det har vært uten tårn. Kirken lå der allerede før opprettelsen av klosteret, men alderen er vanskelig å fastslå. Den nevnes første gang i 1449, men er altså eldre. Stilmessig kunne den være fra 1300–tallet, men er snarere fra første halvdel av 1400–tallet.

Formen var en [[basilika]] med et bredt, høyt [[midtskip]] på fem fag avsluttet i øst av et korfag i samme dimensjoner. På hver side av midtskipet var et lavere [[sideskip]] på fem fag med pulttak. Utvendig var murene fagoppdelt av støttepilarer og i hvert fag et spissbuet vindu. Det var også vinduer i midtskipets murer over sideskipenes takhøyde. Taket var prydet av et [[Gotisk arkitektur|gotisk]] [[Tårn|spir]] som antas å være like gammelt som bygningen og som formodentlig har inneholdt kirkens klokker. På det nordøstlige hjørnet av koret var det bygget på et trappetårn som ga adgang til loftet og klokkene. Innvendig var midtskip og sideskip atskilt av avlange, profilerte søyler som bar [[arkade]]buer. Hvert fag i midtskip og sideskipene hadde krysshvelv.

Etter opprettelsen av klosteret ble det bruk for plass til munkene i koret og det ble forlenget til tre fag pluss den polygonale østenden. Bygningen hadde høyere gesims og høyere vinduer enn den nåværende. Det ble konstatert flere steder i forbindelse med [[H.B. Storck]]s renovering i 1878 og kan fortsatt sees i murverket over det østligste vinduet i koret.

Kirken hadde to [[Portal (arkitektur)|portaler]] i det sydlige sideskipet, én i det vestligste faget og én i det østligste. Det er funnet spor etter tre dører i korets nordvegg, men de har neppe vært i bruk samtidig. I tilbygget nord for koret sees spor etter en dør i andre etasjes høyde, som fører inn i koret. Klosterets østfløy må ha hatt to etasjer, antakelig med sovesal eller celler for munkene på øverste etasje hvor de har hatt direkte adgang til kirken. Det har sannsynligvis vært en forlengst forsvunnet trapp langs veggen i koret. Rundt [[1520]] startet man å bygge et tårn ved østenden av det nordre sideskipet, men innen det ble skikkelig høyt, kom reformasjonen og klosteret ble nedlagt i [[1530]].

=== Sognekirken i perioden 1537–1728 ===
Etter nedleggelsen av klosteret overtok bystyret kirken. Den ble tildelt et [[sogn]] og har fungert som sognekirke siden da. I vindusnisjen i korets nordside er årstallet 1538 satt inn i form av murankre og det henviser sannsynligvis til datoen for overgang til sognekirke. Kirkens nye funksjon medførte blant annet endringer i inventaret og i de nesten 200 år før brannen i 1728, ble det foretatt forskjellige endringer med bygningen.

==== Tårnet ====
I 1582 tok Københavns [[stattholder]] [[Christoffer Valkendorf]] initiativ til at tårnet skulle ferdigstilles. Det ble nå bygget i [[Murverk|kryssforband]] hvor det tidligere hadde vært munkeforband og overgangen mellom den gamle og den nye delen er tydelig i murverket. Tårnet ble oppført i åtte stokkverk atskilt av bjelkelag hvor det øverste var omtrent dobbelt så høyt som de øvrige. Dette inneholdt klokkene. Det gamle utvendige trappetårnet ble ført opp til klokkestokkverket. Tårnet ble kronet av et spir likt det kirken har i dag. På grunn av utformingen og stilen på spiret er det tilskrevet [[Hans van Steenwinckel den eldre]].

I den øverste kulen på spiret ble det lagt inn en forgylt kopperplate med en innskrift som fortalte at spiret ble reist i august 1594. Omtrent 75 år senere innberettet kirkevergene at det var oppstått svakheter i tømmerkonstruksjonen og kongen ga den [[10. april]] [[1671]] ordre om at den øverste delen skulle fjernes. Før man rakk å gjøre det blåste spissen ned den [[16. august]] 1671. Skaden ble reparert samme år og kopperplaten ble forsynt med en ny innskrift til minne om det.

==== Portalene ====
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen porch.jpg|thumb|Våpenhusets portal med årstallet 1620 risset inn i gesimsen, Christian IVs monogram i toppstykket og Christian VIs monogram på toppen av gavlen.{{byline|Ib Rasmussen}}]]Kirkens to portaler mot syd i de ytterste av de fem fagene som var i skipet dengang, ble begge fornyet på [[1600-tallet]]. Den vestlige ble i 1612 forsynt med en sandstensportal av rådmann [[Thomas Lorck]]. Den kjennes bare fra [[Laurids de Thurah]]s gjengivelser ettersom alle andre bilder viser portalens avløser fra 1770-årene. de Thurah gjengir kirkens sydside i oppstalt i både ''[[Den Danske Vitruvius]]'' fra 1746 og ''[[Hafnia Hodierna]]'' fra 1748, men det er betydelige forskjeller på de to gjengivelsene.

Den østlige portalen fikk senere tilføyet et [[våpenhus]], men det eksakte tidspunktet lar seg ikke bestemme: Inngangen er utstyrt med portal og gavlavdekninger av sandsten; stilistiske uoverensstemmelser tyder på at de forskjellige delene ikke er samtidige. Årstallet 1620 er risset inn i [[gesims]]en, [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s monogram er i toppstykket og det er bruskbarokkdetaljer som tidligst kan være fra 1630-årene. [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]s [[monogram]] på toppen av gavlen stammer fra en langt senere renovering i 1730-årene. 
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen chapel.jpg|thumb|left|Griffenfelds gravkapell bygget i 1672–73 etter tegninger av Lambert van Haven. Den sirkelrunde bygningen har en ytre diameter på 9 m og koppertekket kuppeltak.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Hafnia Hodierna Tab LXXXVII Helligåndskirken.jpg|thumb|Fra Thurahs ''[[Hafnia Hodierna]]'' fra 1748]]
Det er sannsynlig at portalen opprinnelig var laget til [[Børsen (København)|Børsen]], men ble overflødig pga. endringer under byggingen. Portalen ble oppmagasinert i et par årtier inntil den ble bestemt for kirken og fikk et moderne toppstykke. Byggetidspunktet var rundt 1640. Våpenhuset, som er 8 m bredt og 4 m dypt, har ovale vindusglugger fra 1878 i sidene. 

==== Skipet ====
Det søndre sideskipet er forlenget med et fag mot øst, noe som har forkortet koret til to fag og rundingen. Utvidelsen ble foretatt rundt 1650 (og ikke som tidligere ment etter brannen i 1728): Det lå en gravkrypt under faget, og dens historie kan føres tilbake til 1678, hvor den lå innenfor kirkemurene. En kilde fra 1654 forteller at døpefonten ble flyttet til dette hjørnet i forbindelse med at Helligaandshuset ble omdannet til gravkapell. Den nye muren er ikke forbundet med våpenhuset.

==== Kapellene ====
Etter nedleggelsen av klosteret tilhørte ikke Helligåndshuset kirken lenger, men i 1650 fikk den huset tilbake for å benytte det som gravkapell. Første bisettelse fant sted i 1652 og fortsatte frem til 1858 da begravelser innenfor [[Københavns voller|vollene]] ble forbudt.

Rundt 1680 ble det bygget et mindre gravkapell ved Helligaandshusets nordøsthjørne til rådmann Ditmer Bøfke. I 1768 ble det bygget et tilsvarende kapell til [[Hans Christopher Hersleb]] på sydsiden, så de dannet én bygning med felles tak. Begge kapellene var på 7x7 [[alen]]. De ble revet i 1879.

Det seneste tilbygg til kirken som fremdeles står, er [[Peder Schumacher Griffenfeld|Griffenfelds]] gravkapell, som er bygget i 1672–73 og tegnet av [[Lambert van Haven]]. Det er en sirkelrund bygning på 9 m i ytre diameter med koppertekket kuppeltak på kirkens nordside rett vest for tårnet. Adgang til kapellet skjer fra det nordre sideskipet og her var det en portal, som må ha gått tapt under brannen. Man vet ikke hvordan den så ut. 

Kapellet ble bygget til Griffenfelds ektefelle, Karen Nansen, som døde i 1672, og hun er så vidt man vet den eneste som ble bisatt i kapellet. Etter Griffenfelds fall ble kisten hennes overført til [[Vær kirke]].

=== Sognekirken i perioden 1728–1878 ===
[[Københavns brann i 1728]] gikk hardt ut over Helligåndskirken. På ettermiddagen den 21. oktober nådde ilden kirken og rundt kl. 20 styrtet tårnet sammen. Hvelvingene falt ned i kirkerommet og alt brant opp. Kirkens prest på denne tiden, [[Knud Tommerup]], anbrakte formuen sin i kirken før han selv i all hast forlot den brennende byen. Formuen gikk opp i røyk.

Ved gjenoppbyggingen av kirken var det kun deler av yttermuren som kunne gjenbrukes. Arkitekt [[Johan Cornelius Krieger|J.C. Krieger]] utarbeidet en plan for gjenoppbyggingen som ble godkjent av [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] i hans siste leveår. Kriegers bygning hadde samme grunnplan som den brente kirken, men der den gamle bygningen var i basilikaform med lave sideskip og felles tagrygg for midtskip og kor, fikk den nye sideskip med samme gesimshøyde som resten av bygningen og felles tak med midtskipet. Det ble dermed høyere enn korets tak, som også ble avvalmet i østenden, hvor det tidligere hadde vært en kamtaksgavl bøyd rundt den polygonale koravslutningen.

Kirkevergene var ikke helt tilfredse med Kriegers plan. De ville ha hvelvinger i kirkerommet i stedet for det flate loftet som Krieger foreslo, de ville ha [[takrytter]]en igjen og de ville ha et høyere åttekantet spir på tårnet i stedet for den forholdsvis beskjedne avslutningen som Krieger hadde tegnet (se de Thurahs gjengivelse). Byggekommisjonen innvilget at det ble laget hvelvinger i tre mot at kirken selv betalte halvparten av merutgiften, men på de øvrige punktene ble det med den godkjente planen.
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen Laerredsboderne.jpg|thumb|left|Lerretsbodene]]
Gesimshøyden på Kriegers kirke ble noe lavere enn på middelalderkirken. Det er flere ting som avslører det, men tydeligst sees det på korets østende, hvor det er rester av den gamle vinduesbuen i murverket over det nåværende vinduet. Skipets gavler måtte bygges opp til den nye takhøyden – vestgavlen ble forsynt med tre rundbuede vinduer. Portalene på sydsiden ble renovert. Det var ved denne anledningen at Christian VIs monogram ble anbrakt i gavltoppen på våpenhuset. Den utvendige trappen til tårnet ble murt igjen.

Kirken ble gjeninnviet 30. november 1732. Heretter er den eneste nevneverdige endring ved kirkens ytre på 1700-tallet utskiftingen av den vestre portalen. Den ble bygget fra april til oktober 1774. Arkitektens navn kjennes ikke.

I 1820 og i 1840–årene ble det foretatt istandsettelser, primært innvendig. Vinduet i korets østende, bak alteret, ble murt igjen som blending, men når det skjedde vet man ikke. 

==== Lerretsbodene ====
En beskrivelse av Helligåndskirkens historie er ikke komplett uten opplysninger om lerretsbodene (dansk: Lærredsboderne) som i mange år var en god inntektskilde for kirken – så god at ideen ble kopiert ved [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]].

I 1528 ga magistraten tillatelse til å oppføre stenboder langs kirkegårdens grense mot Amagertorv. Det var bare fire, men de var forholdsvis store: sammenlagt 80 alen i bredden og i tre etasjer, med de øvre bindingsverksetasjer fremspringende i forhold til grunnmuren. Bodene sto i 200 år og sto imot brannen i 1728. Men de ble fjernet i 1732 da gatene som følge av brannen skulle gjøres bredere og muren til kirkegården ble derfor rykket tilbake.

Imidlertid beholdt kirken sin rett til å ha boder langs kirkegården, men nå ble de flyttet inn i Lille Helliggeiststræde (den nåværende Niels Hemmingsensgade), hvor det ble innredet 27 små boder i muren, syv syd for porten og 20 nord for. Hver bod hadde en rundbuet dobbeltdør som samtidig fungerte som utstillingsvindu. For ikke å bli sjenert av lukt fra bodene, ga kirken strenge regler for hva man kunne selge fra dem. Hverken «drikke- eller fedevarer samt saltmad» eller «hamp og deslige hørkram» måtte forekomme, kun «lærredskram og tørre varer». Hovedvaren var tekstiler og derav kom navnet ''Lærredsboderne''; [[cigar]]er kunne også passes inn under tørre varer.
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen belfry from above.jpg|thumb|Det rekonstruerte spiret sett fra tårnet på Rådhuset.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Rundt 1797 ble de enkle portåpningene til bodene forsynt med en [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] gavltrekant båret av konsoller. De var antakelig utformet av statsbyggmesteren [[Peter Meyn]], som få år senere bygget de små bodene i [[Kongens Have]] i [[Kronprinsessegade (København)|Kronprinsessegade]], som stadig er i bruk. I 1856 foreslo [[G.F. Hetsch]] å erstatte lerretsbodene med et helt nytt og større butikkompleks. Han reviderte sitt forslag i 1861, men de anslåtte byggeomkostningene var for store for magistraten, så det ble ikke noe av. Ved Storcks renovering i 1878-80 ble bodene nedlagt og muren erstattet av gittergjerde.

=== Sognekirken fra 1878 og fremover ===
==== Den store istandsettelsen ====
Allerede i 1872 forberedte arkitekt [[H.B. Storck]] den store hovedreparasjonen ved å måle opp kirken og [[Vilhelm Tvede]] utførte tegninger. Først i 1878 sendte Storck inn sin plan for reparasjonen til magistraten. Arbeidet foregikk i perioden 1878-80 og bygningen fikk sitt nåværende utseende.

Storck gikk grundig til verks og det var stort sett ikke noen del av bygningen som ikke ble tatt under behandling. Det ble lagt nye granittsokler under murene, murverket ble renset for gammel puss og maling og store deler skiftet ut. Barokkgesimsen ble skiftet ut med en enklere murstensgesims og taket istandsatt. Vinduene ble også satt i stand og det blendede østvinduet i koret ble gjenåpnet. Gulvet ble gjennomgravet og de fleste spor etter begravelser fjernet slik at en ny varmekjeller kunne settes inn.

Den vestlige døren i sydsiden ble murt igjen, portalen ble flyttet om til en ny dør i vestgavlen og utstyrt med et nytt toppstykke med en innskriftstavle. Østgavlen ble murt om og begge gavlene forsynt med sandstenspynt i [[Renessansen|senrenessansestil]]. På vestgavlen ble årstallet for ombyggingen i 1878 satt opp i jernsifre utformet som murankre. Våpenhuset ble renovert og utstyrt med ovale vinduer i sidene. Jernsprossene i disse vinduene stammer muligens fra kapellene i urtegården som ble fjernet ved denne anledningen. I nordsiden av tårnet ble det laget en dør. Griffenfelds kapell, som på dette tidspunkt betegnes som skriftestol, fikk nytt koppertak i løkkuppelform. Den bevarte delen av klosterets gamle østfløy ble innredet til skriftestol.

Storck oppfylte også kirkevergernes gamle ønske fra gjenoppbyggingen etter brannen ved å rekonstruere Valkendorfs spir så presist som det lot seg gjøre utfra van Wijks prospekt fra 1611. Rytterspiret kom også tilbake på midten av skipets takrygg. Støpejernsgitteret som satt rundt lanternen på tårnspiret fra 1731, ble brukt til å avgrense et stykke av urtegården på kirkens nordside, mellom Helligåndshuset og Griffenfelds kapell, hvor de gjenværende gravstenene er plassert. 

Kirken ble gjeninnviet på Kristi himmelfartsdag i 1880.

==== Senere endringer ====
Det har ikke blitt foretatt vesentlige endringer ved bygningen siden Storcks omfattende renovering. Først i 1989-1990 kom det ny taksten og man utbedret soppskader på de bærende bjelkene i hele takkonstruksjonen og utbedret skader i tårnet, spiret og den nye kopperbekledningen.