Redigerer Helligåndshuset i København (avsnitt)

== Historie ==
=== Hospital ===
[[Fil:Helligåndshuset entrance.jpg|thumb|left|Inngangen fra Strøget{{Byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen Helligaandshuset hall 1894.jpg|thumb|left|De innmurte søylene i utstillingshallen i 1894. Fra ''[[Illustreret Tidende]]''.]]
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen Helligaandshuset hall.jpg|thumb|Søylesalen i 2006{{Byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen Helligaandshuset from north.jpg|thumb|left|Det nye trappehuset{{Byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen Helligaandshuset hall renovation 1895.jpg|thumb|Bilde fra 1895 under Storcks renovering.{{Byline|Ukjent}}]]
Helligåndshuset ble bygget i [[1296]]. Det fremgår av en overenskomst fra 30. januar det året mellom roskildebispen [[Johannes Krag]], som København den gang hørte under, og Københavns borgere, at bispen var i ferd med å oppføre et ''domus hospitalis'', og det kan nesten bare være snakk om den bygningen, som i [[1304]] omtales som helligåndshus (''domus sancti spiritus''). Det er også alt man vet om husets første århundrer, i tillegg til at det mottok forskjellige gaver både i form av penger og fast eiendom. Hospitalet har sannsynligvis alltid hatt en tilknyttet kirke, men den omtales første gang i [[1449]]. En tilknyttet badstue omtales i [[1463]].

=== Kloster ===

I [[1469]] skjedde det en endring i Helligåndshusets status,da [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] på egen hånd omdannet institusjonen til et kloster i [[Helligåndsordenen]], noe som ikke vitner om noen større innsikt i ordenens regler. [[Christian Torkildsen]] ble innsatt som [[prior]] og han fulgte kongen på hans reise til [[Roma]] i [[1474]], hvor de fikk godkjent klosteret av ordenens stormester i San Spirito. Paven tildelte også klosteret avlatsprivilegier, noe som har gitt et vesentlig tilskudd til driften av institusjonen.

Helligåndshuset utgjorde deretter vestfløyen i et firkantet klosterkompleks hvor kirken var sydfløyen. Huset og kirken er muligens begge blitt både om- og utbygget ved oppføringen av de øvrige klosterbygningene. Den store søylesalen i første etasje kom kanskje til først på dette tidspunkt. Husets funksjon som hospital var imidlertid uendret og nå bare under geistlig ledelse i stedet for verdslig. Helligåndsordenen la særlig vekt på at man tok seg av hittebarn og andre etasje i huset har sannsynligvis vært avsatt til å ivareta disse barna. Første etasje var sykesal.

I 1530 ble klosteret nedlagt som følge av [[reformasjonen]] og Helligåndshuset gikk tilbake til å være et verdslig hospital. [[Peder Plog]], som hadde overtatt som prior etter Torkildsen rundt år 1500, fortsatte som hospitalets leder og innehadde ennå sin tittel av prior. I denne perioden fantes også en mindre bygning langs den daværende Lille Helliggejst Stræde (nu Niels Hemmingsensgade) parallelt med klosterets østfløy. Den ble brukt til syke som ikke fant plass i Helligåndshuset. Det ble kalt Lille Helliggejsthus, men når det ble oppført vites ikke heller ikke om det var før eller etter reformasjonen.

Ved reformasjonen lå [[Københavns Universitetsbibliotek]] i Helligåndshuet.<ref>{{Kilde www|url=https://universitetshistorie.ku.dk/leksikon/u/biblioteksbygningen/|tittel=Universitetsbiblioteket|besøksdato=2023-11-04|dato=2023-10-03|etternavn=Kommunikation|språk=da|verk=universitetshistorie.ku.dk}}</ref>

=== Tukthus og barnehjem ===
[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] hadde rundt 1600 opprettet et [[tukthus]] og barnehjem i [[Farvergade]] (der [[Vartov]] ligger i dag), men flyttet det i 1606 av plasshensyn til Lille Helliggeisthus. Imidlertid viste det seg snart å være for lite og da la kongen beslag på hele klosterkomplekset bortsett fra kirken, og også Helligåndshuset. Hospitalet ble flyttet til Vartov som dengang lå på [[Strandvejen (København)|Strandvejen]] ved [[Østerbro]]. Den gamle døra mellom Helligåndshuset og kirken, som man hadde bevart i hospitaltiden, ble nå murt igjen.

Formålet med tukthuset var ikke fullt så negativt som det virker i dag. Man skulle gi kvinner og foreldreløse barn husly og en utdannelse i forskjellige håndverk. Det var altså mer enn en arbeids- og oppdragelsesinstitusjon og har ikke vært uten betydning for utviklingen av landets industri. [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] la ned tukthuset og bygningene ble solgt og gikk snart til grunne, bortsett fra Helligåndshuset som kirken overtok.

=== Kapell ===

[[3. august]] [[1651]] ble Helligåndshuset innviet som gravkapell selv om det måtte vente til juni 1652 før den første begravelsen fant sted. Det var kirkeskriver Niels Knudsen i grav nr. 22. Gravplanen for huset er ikke overlevert, men den kan rekonstrueres ganske sikkert som følger: gulvet var oppdelt i fire rekker av femten graver, med første rekke langs østveggen, nummerert 1-15 fra nord mot syd. Annen rekke med gravene 16-30 langs vestveggen, nummerert fra syd mot nord. Tredje rekke lå mellom første rekke og midtsøylene, nummerert nord til syd, og endelig fjerde rekke mellom andre rekke og søylene, nummerert syd til nord.

Omkring 1680 ble det bygd på med et lite kapell ved husets nordøstre hjørne for rådmann [[Ditmer Bøfke]] med inngang fra søylesalen. Opp mot sydmuren til det ble det i 1768 tilføyet enda et kapell i samme størrelse for borgermester [[Hans Christopher Hersleb]]. Begge ble fjernet igjen i 1878. Portalen rundt inngangen til Bøfkes kapell kan fortsatt sees i søylesalen.

[[Københavns brann i 1728|Brannen]] i [[1728]] skapte kirkenød, men den synes ikke at å ha vært så hard ved Helligåndshuset. Kildene nevner i hvert fall ikke noe om at det skulle ha værrt foretatt større reparasjoner i den forbindelse. I starten av 1780-årene hadde en av [[Søyle|granittsøylene]] forskjøvet seg og man murte inn alle søyler i en kraftig mursteinskappe. [[Hvelv (arkitektur)|Hvelvingene]]s kapper og ribber fikk en påmuring slik at de passet til søylene. Forbindelsesdøren til kirken, som må ha blitt gjenåpnet da kirken begynte å bruke huset som kapell, ble murt til igjen i [[1805]] og på nytt gjenåpnet i [[1855]], nå med nye fløydører.

I [[1840]] gjennomgikk huset en større renovering hvor blant annet vinduer og døråpninger ble murt om i [[Nygotikk|nygotisk]] stil med jernsprosser. Andre etasje, som inneholdt loftsrom, fikk nye små [[glugge]]r. Disse endringene gjorde at husets alder senere på 1800-tallet ble dratt i tvil, men arkitekten [[H.B. Storck]] kunne via grundige undersøkelser av murverket påvise at det opprinnelig hadde vært en senmiddelaldersk bygning. I 1890-årene brakte han den tilbake til det utseendet, med nymurte vinduer og [[Gavl|gavler]]. De gamle granittsøylene ble frigjort fra mursteinskappene, men på de seks sydlige måtte skaftene skiftes ut med nye kopier. Hvelvingene i den sydlige del måtte også mures om.

Begravelsene i kapellet opphørte omkring 1858 ettersom det var blitt forbudt å foreta begravelser innen for [[Københavns voller|vollene]]. Kirken brukte deretter salen som likkapell i en periode inntil man i [[1894]] begynte å bruke den som menighetssal.

=== Nyere tid ===
I [[1904]] tilføyde Storck et trappehus ved det nordøstlige hjørne hvor han ved renoveringen hadde fjernet kapellene. Andre etasje ble innredet til bruk for et utvalg som behandlet folkekirkens forfatningsmessige forhold. I [[1918]] flyttet menighetslokalene oppå andre etasje og folkebiblioteket flyttet inn i søylesalen. De dekket flisegulvet med de gjenværende gravsteiner med et plankegulv. Det var bibliotek i salen frem til [[1957]]. I dag brukes salen som utstillingslokale, men når denne praksisen begynte vites ikke sikkert, men det er mer enn 30 år siden.

Storcks trappehus er senere – antakelig på 1950-tallet – blitt erstattet av en frittstående mursteinsbygning med glatte gavler som er forbundet med Helligåndshuset via et glassparti. Bygningen inneholder også heis og kjøkken- og toalettfasiliteter.

På vårparten i 2008 ble all den gamle kalken renset av hvelvingene og veggene i søylesalen og de fikk et nytt lag kalk.