Redigerer Helleristningene på Leirfall (avsnitt)

== Stedet og funnet ==
Leirfall-feltene ligger på sør- og sørøst-vendte svaberg langs Solemsbekken, på nordsiden av [[Stjørdalselva]], ca 500 meter nord for [[Europavei 14|E14]]. Disse svabergene utgjør en skråning mellom to terrassenivå på elvesletta, slik at høyden over havet varierer fra 35 til 50 meter.<ref name=s90/> Ristningene finnes på isskurte flater av [[grønnstein]].<ref name=m99/>

Det første og lavest beliggende av de fem feltene på Leirfall ble funnet i forbindelse med steinbryting ca 1905-1910, og gjort allment kjent av lokalhistorikeren [[Einar Hermstad]] i 1923.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1923 | tittel = Dagsposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_19230619_47_138_1 | side =6 }}</ref> Det ble undersøkt av [[Theodor Petersen]] fra [[Vitenskapsmuseet]] i 1923.<ref name=tp26/> Et nytt felt, ''Leirfall 2'', ble oppdaget i 1947 av Brynhild Nielsen og undersøkt i 1949.<ref name=kulturminne/><ref name=m99/> Disse to nederste feltene ligger slik at Solemsbekken flommer over dem når den er flomstor, og dette har ført til at disse ristningene er mer nedslitt enn området forøvrig.<ref name=s10/> 

Det tredje feltet, hovedfeltet, ble oppdaget i 1951 av familien Nielsen.<ref name=kb/><ref name=m99/> Dette feltet ble avdekket på dugnad 1957–1959.<ref name=l58/><ref name=l70/><ref name=m99/><ref>[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1957/FMAA57004157/avspiller Filmavisen, 10.10.1957]; nrk.no</ref> Dugnaden ble ledet av [[Jon Leirfall]] og Nils Trøyte.<ref name=m99/> To mindre felt ble oppdaget av Odd Ertsås i 1961.<ref name=n05/> Det ene av disse to siste ligger oppe på det øverste terassenivået.

Leirfall-feltene ble utforsket og kartlagt av professor [[Sverre Marstrander]] fra Vitenskapsmuseet i årene 1965–67.<ref name=s90/> Den samlede dokumentasjonen ble ferdigstilt og publisert etter Marstranders død av professor [[Kalle Sognnes]], i utgivelsen ''Trøndelags jordbruksristninger''.<ref name=m99/> Feltet nevnes ofte i oversiktsverk om arkeologi, på grunn av størrelsen, fordi det inngår i den større strukturen av helleristninger i Stjørdalen, og på grunn av den kjente prosesjonsgruppa.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mandt, Gro | utgivelsesår = 2005 | tittel = Bergkunst : helleristningar i Noreg | isbn = 8252162274 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050307070 | side =102-104 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =18, 122-124 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Øystein Kock | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bronse og makt : bronsealderen i Norge | isbn = 8276940390 | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071007099 | side =231 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Magnus, Bente | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges historie. Bind 1: Forhistorien : fra jegergrupper til høvdingsamfunn | isbn = 8202153336 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120208110 | side = 182}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østmo, Einar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norske helleristninger | isbn = 8299312604 | forlag = E. Østmo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122006004 | side =54 }}</ref>