Redigerer Helleristning (avsnitt)

== Veideristninger ==
[[Fil:Alta Felszeichnung Elch und Ski.jpg|thumb|[[Helleristningene_i_Alta|Helleristning]] fra [[Alta]] som viser elg, skiløper og jakt.]]
Veideristninger fremstiller som regel scener med jaktbart vilt som [[rein]], [[elg]], [[brunbjørn|bjørn]], [[hval]] og [[fisk]]. Figurene kan være tegnet bare som konturer av dyrene, eller figurene er fylt med mønster. Noen ganger kan man ane at den indre [[anatomi|anatomien]] av dyret er avbildet, nesten som et slags «røntgenbilde». Figurene kan forekomme enkeltvis, eller de kan være satt inn i en større sammenheng. Iblant kan de sistnevnte oppfattes som reelle situasjoner, eksempelvis som jaktscener. Menneskefigurer forekommer iblant, men oftest meget abstraherte. 

Det er nærliggende å tolke ristningene direkte som ledd i jaktmagi, og det kan godt hende at noen av dem har hatt en slik funksjon. Imidlertid finnes etter hvert en god oversikt over beinmateriale fra samtidige boplasser. Materialet forteller at ikke riktig alle av de avbildede dyrene var viktige matkilder. Samtidig viser det at mange dyr ble ofte jaktet på ganske intensivt, men uten at de ble avbildet på ristningene. I dag vil man derfor heller se dyrene som [[symbol]]er for dypere strukturer i samfunn og tenkning.

På veideristningene opptrer også figurer av abstrakt eller [[geometri]]sk form som ikke kan tolkes som direkte avbildning av noe konkret. Disse har vært gjenstand for flere tolkninger. En som har vært framme i senere tid er at det kan være gjengivelse av opplevelser i [[transe]] eller rus, og at de henger sammen med [[sjamanisme]]. 

Mange av disse ristningsfeltene ligger på steder som kan tolkes som liminale steder; «overgangssteder» i landskapet. Det kan være fosser og stryk i elver, ved karakteristiske landskapsformasjoner eller steder der vann, land og himmel møtes; steder som man kan tenke seg har hatt en form for [[rituell]] betydning.

Bildene på veideristningene er ikke mulig å datere direkte, og derfor har dette vært gjenstand for mye diskusjon forskere imellom. Nå er det for mange ristninger mulig å sette en antatt alder ved [[strandlinje]]datering. Det er også mulig å anta tilknytning til daterbare [[boplass]]er i nærheten, og enkelte ganger går det an å kjenne igjen daterbare gjenstander på figurene. Da virker det som en tendens at de mest naturalistiske figurene tegnet med enkel kontur, kan være de eldste, og at de dateres til [[mesolitikum]]. Ristningene blir mer og mer abstrahert oppover i tid, men man regner med at samtlige hører hjemme i rene jeger/sankerkulturer.

I Norge finnes veideristningene i hovedsak på nordre del av [[Vestlandet]], i Midt- og Nord-Norge. [[Helleristningene_i_Alta|Veideristningsfeltene]] i [[Alta]] er tatt med på [[UNESCO]]s [[verdensarvliste]] for kulturarv.