Redigerer Hellenistisk sivilisasjon (avsnitt)

== Historie ==
* ''Se hovedartikler: [[Aleksander den store]], [[Diadokene]], [[Den hellenistiske epoke]]''

[[Fil:Alexander Aramaic coin.jpg|thumb|Mynt av Alekander med inskripsjon på [[arameisk]].]]
[[Fil:SeleucosCoin.jpg|thumb|Mynt av Selevkos I Nikator.]]
Den nominelle begynnelsen på den hellenistiske epoke er vanligvis satt til år 323 f.Kr., det året hvor Aleksander den store døde i [[Babylon]]. I løpet av det foregående tiåret med krigføring og hærtokt hadde Aleksander erobret hele Det persiske riket, og veltet den persiske kongen [[Dareios III av Persia|Dareios III]]. De landene som var blitt erobret innbefattet [[Lilleasia]], [[Assyria]], [[Levanten]], [[Egypt]], [[Mesopotamia]], [[Media (land)|Media]], [[Persia]] og deler av de landområdene som i dag utgjør [[Afghanistan]], [[Pakistan]] og steppene i [[Sentral-Asia]]. På mange måter var det en nær ufattelig prestasjon.

Aleksander ikke gjort noen spesielle forberedelser for hans etterfølger for hans nyopprettede riket da han døde overraskende i ung alder, og således på hans dødsleie skal hans ønske ([[Apokryfer|apokryptisk]]) ha vært at han lot riket gå til «den sterkeste».<ref>Green, s. 20.</ref> Resultatet var en stat av gjensidig ødeleggende krigføring mellom hans hærførere (de såkalte [[diadokene]], eller etterfølgerne), som varte i førti år før en mer eller mindre stabil forliksordning ble etablert, bestående av fire betydelige områder eller riker:

* [[Antigoniddynastiet]] i [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og [[Antikkens Hellas|Hellas]];
* [[Ptolemeerdynastiet]] i Egypt, basert i [[Alexandria]];
* [[Selevkidriket|Selevkiddynastiet]] i [[Syria]] og [[Mesopotamia]], basert i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]];
* [[Attaliddynastiet]] i [[Anatolia]], basert i [[Pergamon]].

[[Fil:AlexanderTheGreat Bust.jpg|thumb|Byste av Aleksander den store.]]
Ytterligere to kongedømmer oppsto senere, de såkalte [[Gresk-baktriske kongedømme|gresk-baktriske]] og [[indo-greske kongedømme|indo-greske]] kongedømmer.

Hver av disse kongedømmene hadde deretter en merkbar individuell og stedegen utvikling og historie. I de fleste tilfeller var den siste delen av disse rikenes historie preget av en gradvis nedgang som for de fleste innebar at de ble absorbert og underlagt [[Den romerske republikk]]. Vi finner tallrike sykluser av allianser, ekteskapsavtaler og kriger mellom disse statene.<ref name="Green">Green.</ref> Imidlertid er det åpenbart at herskerne av disse rikene fortsatt betraktet seg selv som grekere, og de anerkjente at de andre hellenistiske rikene var også greske og ikke «barbariske».

Slutten på den hellenistiske perioden er ofte betraktet å ha vært i år 146 f.Kr. da romerne erobret det meste av fastlandet i Hellas, og underla seg hele Makedonia. På denne tiden var Romas framgang til å bli den absolutte politiske makt i [[Middelhavet]] fullført, og dette kan derfor markere begynnelsen på den romerske perioden. En alternativ dato er år 30 f.Kr. da det siste hellenistiske kongedømmet til ptolemeerdynastiets Egypt ble erobret av romerne (de siste levningene av Selevkidriket hadde blitt erobret over tretti år tidligere). Dette tidspunktet kan opplagt representere den absolutte avslutning av makten og tilstedeværelsen av den hellenistiske sivilisasjon.