Redigerer Heliogabalus (avsnitt)

== Familie ==
[[Fil:Altar Elagabalus Sol Invictus..jpg|thumb|Alter dedisert guden Elagabalus av Gaius Iulius Avitus Alexianus, ca 196/200]]
[[Fil:Elagabalus NationalGalleryOslo 01.jpg|thumb|left|upright|Byste av Heliogabalus, Nasjonalgalleriet i Oslo.]]
Heliogabalus ble født rundt [[203]]<ref name="herodian-history-v-3">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre503.html V.3] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre503.html |date=20151104155215 }}</ref> som Varius Avitus Bassianus til familien til [[Sextus Varius Marcellus]] og [[Julia Soaemias|Julia Soaemias Bassiana]]. Hans far var opprinnelig et medlem av ridderklassen [[Ridder (romersk)|''equites'']], men ble senere forfremmet til rang av [[Det romerske senat|senator]]. Hans bestemor [[Julia Maesa]] var enke etter [[Romersk konsul|konsul]] [[Julius Avitus]], søster av [[Julia Domna]], og svigerinne av keiser [[Septimius Severus]].<ref name="dio-history-lxxix-30">Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/79*.html#78-30 LXXIX.30]</ref> Julia Soaemias var kusine av den romerske keiseren [[Caracalla]]. Andre slektninger omfattet hans tante [[Julia Avita Mamaea]] og onkel [[Marcus Julius Gessius Marcianus]] og deres sønn [[Alexander Severus]]. Heliogabalus' familie holdt arverettigheter til presteskapet for den lokale solguden [[Elagabalus Sol Invictus|El-Gabal]], som Heliogabalus ble yppersteprest for i byen Emesa (dagens by [[Homs]]) i den romerske provinsen Syria.<ref name="herodian-history-v-3"/>

Guddommen Elagabalus ble opprinnelig æret i Emesa. Navnet er en latinsk utgave av syriske ''Ilāh hag-Gabal'', som er avledet fra [[El (guddom)|Ilāh]] («gud») og ''gabal'' («fjell» (sammenlign med [[hebraisk]]e {{hebraisk|גבל}} ''gə<u>b</u>ul'', og [[arabisk]]e جبل, ''jabal'')), hvilket ga resultatet «guden i fjellet», gudens manifestasjon i Emesa.<ref>Lenormant, Francois (1881): «Sol Elagabalus» i: ''Revue de l'Histoire des Religions'' '''3''': 310.</ref> Kulten rundt guddommen spredte seg til andre deler av [[Romerriket]] i løpet av 100-tallet. Eksempelvis har en dedikasjon blitt funnet så langt unna som i [[Woerden]] i [[Nederland]].<ref>[http://www.livius.org/ga-gh/germania/woerden-elagabal.html «An Early Dedication to Elagabal»] hos Livius.org; inskripsjonen er i dag i Woerdens [http://www.stadsmuseumwoerden.nl/ bymuseum].</ref> Guden ble senere importert og assimilert med den romerske solguden, som var kjent som [[Sol Indiges]] under [[den romerske republikk]] og som [[Sol Invictus]] på 100- og 200-tallet.<ref>Devlaminck, Pieter (2004): [http://www.ethesis.net/invictus/invictus_inhoud.htm «De Cultus van Sol Invictus: Een vergelijkende studie tussen keizer Elagabalus (218–222) en keizer Aurelianus (270–275)»] (nederlandsk). University of Ghent.</ref> Avitus tilpasset navnet på guden for å bli titulert som Elagabalus.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/07206b.htm «Biography of Elagabalus»], ''Catholic Encyclopedia''</ref>