Redigerer Helgelandsskjelvet (avsnitt)

== Skjelvet og virkninger ==
[[Fil:Sjona001.JPG|thumb|Utløpet av fjorden [[Sjona]] i grenseområdet mellom [[Nesna]], Lurøy og [[Rana]] kommuner, i området der episenteret for jordskjelvet i 1819 kan ha vært.<br />Foto: Finn Rindahl]]
Skjelvet inntraff rundt klokka 14.30 tirsdag 31. august 1819 og varte i flere minutter. Rystelsene skal ha vært så sterke at folk og husdyr flere steder ikke klarte å holde seg oppreist på flatmark, og mange jord- og steinras ble utløst. Enkelte bygninger ble skadet og [[skorstein]]er falt ned, men skjelvet forårsaket likevel relativt få skader på bygninger, og det ble ikke meldt om skadde eller omkomne mennesker. At folk ikke kom til skade kan delvis skyldes at det den dagen var godt vær på Helgeland, etter tre uker med regn og vind, og folk var ute på [[slåttonn|slåttemarkene]] for å berge [[høy]]et i hus.

Det ble rapportert om steinras blant annet ved Lurøy gård på [[Lurøya]] og i Liatinden på fastlandssida av [[Aldersundet]] i Lurøy, i Rana, [[Bodø]] og [[Lofoten]],<ref>[http://varoyrhs.com/lofotboka/pdf/lofotboka%202001.pdf Bjørn Tore Pedersen: Jordskjelvet og andre historier fra Buksnes] {{Wayback|url=http://varoyrhs.com/lofotboka/pdf/lofotboka%202001.pdf |date=20150107021405 }} (i [[Lofotboka]] -01, s. 58)</ref> og et leirras på Storstrand ved [[Utskarpen]] i Rana. På sjøen oppsto det kraftige bølger og uvanlig [[flo]], og mange ble skremt av en tordenlignende dur som varte lengre enn selve skjelvet. På Lurøya og ved prestegården i Saltdal ble vannet i flere bekker og kilder [[blakking|blakket]] av steinstøv eller [[leire]] og gjort udrikkelig i flere dager. En gammel skorstein raste sammen i [[Overhalla]] i [[Nord-Trøndelag]], og skjelvet ble merket godt også andre steder i [[Trøndelag]] samt i Nord-[[Østerdalen]]. Skjelvet ble følt så langt unna som i [[Troms]], [[Stockholm]], og muligens på [[Kolahalvøya]] og i [[Oslo]]. I dagene etter hovedskjelvet var det en rekke mindre [[etterskjelv]], det siste så sent som 20. oktober.