Redigerer Helge Jung (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Helge Jung var sønn av rektor [[Victor Jung]] og Maria, født Levan. Jung tok studenten i Malmö 1903 og bedrev så studier i historie ved [[Lunds universitet]]. 

===Ekteskap===
Jung giftet seg i 1913 med Ruth Wehtje (1893-1951)<ref name="Vem är det_482">{{bokref |titel=Vem är det: svensk biografisk handbok. 1969 |redaktör=Lagerström, Sten |år=1968 |utgivare=Norstedt |utgivningsort=Stockholm |libris=3681519 |sid=482 |url=https://runeberg.org/vemardet/1969/0498.html}}</ref> som var datter til [[Ernst Wehtje]] og formuende; Jung kunne derfor skaffe seg en standsmessig bolig på Gumshornsgatan på [[Östermalm (Stockholm)|Östermalm]] i [[Stockholm]], der han blant annet så kong [[Gustaf V]] som gjest. Somrene ble tilbragt i et sommerhus i [[Stockholms skärgård]]. Jung giftet seg 1952 med Dagmar Bager (1897-1955).<ref name="Vem är det_482"/>

===Militær===
I samband med [[Unionsoppløsningen|unionskrisen]] i 1905 begynte han på en militær karriere. I 1906 ble han underløytnant ved [[Södra skånska infanteriregementet]] (I 25), årene 1916-1918 leste han på [[Krigshögskolan]], årene 1919-1922 tjenestegjorde han som kadettoffiser ved [[Militärhögskolan Karlberg|Karlberg]]. 

Årene 1922-1926 tjenestegjorde han ved generalstabens krigshistoriske avdeling og underviste ved Krigshögskolan 1926-1928. Jung ble major i generalstaben i 1929 og befalhaver for generalstabens krigshistoriske avdelning (frem til 1933). 

Helge Jung deltok flittig i forsvarsdebatten og var sterkt imot nedrustningen i 1925. Han ble kjent med [[Axel Rappe (1884-1945)|Axel Rappe]] og [[Carl August Ehrensvärd (1892-1974)|Carl August Ehrensvärd]], og startet etterhvert i 1927 ''Ny Militär Tidskrift''. Kretsen av militære omkring dette tidsskriftet kom til å blui kalt «Jungjuntan»: [[Per Sylvan]], [[Henry Peyron]], [[Gustaf Petri]], [[Axel Gyllenkrook]], [[Gunnar Berggren]] med Jung som redaktør og samlende kraft. 

Jung stod også bak programskriftet ''Antingen – eller'' (1930). 

Han påvirket riksdagsbeslutningen om forsvaret i 1936 på en avgjørende måte: Dette var en 10-årig opprustningsplan, resultatet av arbeidet i 1930 års forsvarskommisjon (1930-35). Som takk ble han utnevnt til oberst i 1937 og sjef for Arméstaben. Generalstaben ble nå oppdelt i Forsvarsstaben og Arméstaben. 

Jung gikk inn for svensk aktiv innsats for [[Finland]] i en krig mot [[Sovjetunionen]]. 

I 1944 avløste Jung [[Olof Thörnell]] som Sveriges øverstkommanderende, og ble dermed Sveriges andre ÖB i ordningen. Dette var en befatning han hadde frem til pensjonen i 1951. Han var i denne perioden mostander av [[balterutleveringen]] i 1945, venn av [[NATO]], noe som blant annet Lundatalet 1949 viser. 

[[Kent Zetterberg]] karakteriserer Helge Jung:

::''Helge Jung var i hög grad en sammansatt natur. Hans personlighet hade drag av slughet och taktisk beräkning, ja cynism, men samtidigt fanns här även klara inslag av idealiteten och oegennyttigt arbete för det svenska försvarets stärkande.''|''Svenska officersprofiler under 1900-talet''<ref>{{bokref |redaktör=Artéus, Gunnar |titel=Svenska officersprofiler under 1900-talet |år=1996 |utgivare=Militärhögsk. |utgivningsort=Stockholm |isbn=918707219X|libris=7762137 |sid=272}}</ref>

Jung ble medlem av [[Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia]] 1929,<ref>{{runeberg.org|statskal|1955|1177.html Kungl. Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia.}}</ref> medlem av [[Kungliga Krigsvetenskapsakademien]] i 1931<ref>{{runeberg.org|statskal|1955|1164.html Kungl. Krigsvetenskapsakademien.}}</ref> og æresmedlem av [[Kungliga Örlogsmannasällskapet]] i 1946.<ref>{{runeberg.org|statskal|1955|1189.html Kungl. Örlogsmannasällskapet.}}</ref>