Redigerer Helena (keiserinne) (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
De fleste historikere er enige om at Helena ble født rundt 248–250 i Drepanon i provinsen Bithynia ved [[Bosporus]]. Hun kom trolig fra meget enkle kår.<ref>[[Anonymus Valesianus]] 2,2,2.</ref> Kirkefaren [[Ambrosius av Milano]] skrev at hun var en god herbergsvertinne.<ref>Ambrosius av Milano, ''De obitu Theodosii'' 42.</ref> Den alminnelige oppfatningen blant historikere er at hun hadde en slik enkel herkomst, men det er en viss mulighet for at hun hadde bakgrunn i et høyere sosialt sjikt.<ref>Det mener [[Timothy D. Barnes]]: ''Constantine: Dynasty, Religion and Power in the Later Roman Empire''. Chichester 2011, s. 27ff.</ref> Det eksisterer også en britisk myte som hevder at hun var datter av en britannisk konge som het [[Coel]].<ref>Antonina Harbus: Helena of Britain in medieval legend.</ref>

=== Constantius og Konstantin ===
Helena hadde et forhold til den romerske offiseren [[Constantius I|Constantius]], og mellom 272 og 280 fikk de sønnen Konstantin. Om Constantius og Helena også var gift, er omstridt. Det kan være at de to levde i et livslangt [[konkubinat]].<ref>Det mener [[Manfred Clauss]], ''Konstantin der Große und seine Zeit'', C. H. Beck, München 1996, S. 19; Richard Klein, ''Helena II (Kaiserin)'', i: ''[[Reallexikon für Antike und Christentum]]'', Bind 14, 1988, Sp. 355–375, her Sp. 356. [[Bruno Bleckmann]], ''Konstantin der Große'', Rowohlt, Reinbek 1996, s. 16 taler om et „langjährige[n] Lebensgemeinschaft, die unter Soldaten durchaus als eheähnliches Verhältnis galt“. Derimot mener Ambrosius av Milano, og [[Timothy D. Barnes]], ''The new empire of Diocletian and Constantine'', London 1982, s. 36, at de nok var gift.</ref> Dersom de var gift, kan Constantius Klorus ha vært skilt fra Helena i 289, siden han da giftet seg med [[Flavia Maximiana Theodora|Theodora]], som var stedatteren til keiser [[Maximian]]. Han ble adoptert og i 293 utnevnt til ''[[Caesar (tittel)|caesar]]'' (underkeiser) – slik ble det romerske [[tetrarkiet]] (det vil si et system med fire personer som styrer ett og samme rike) grunnlagt.

Da Constantius Klorus lå på dødsleiet i 306, i det som i dag er [[York]], rådet han hæren sin til å innsette sønnen Konstantin som sin øverste sjef når han selv var død. På farens dødsdag 25. juli 306 ble Konstantin utropt av hæren til overkeiser (''augustus''). Etter sin regjeringsovertakelse hentet han sin mor til [[Trier]].

[[Fil:Helena001 V.jpg|mini|Helenas [[follis]]]]
Constantius Chlorus forble hedning, men Helena lot seg [[dåp|døpe]]. Hennes sønn Konstantin seiret i 312 under [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] banner over sin motstander [[Maxentius]] i [[slaget ved Ponte Milvio]], og utstedte året etter [[Toleranseediktet i Milano]].

=== Helenas reise til Palestina===
Ifølge biskop [[Ambrosius av Milano]] og [[Eusebius av Caesarea|Eusebius]] reiste Helena i en alder av rundt 76 år til [[Palestina]]. Underveis var hun en tid på [[Kypros]], noe som senere skulle spille en rolle for den stedlige kirkes [[autokefal]]e karakter.

Rundt år 326 befant Helena seg i [[Jerusalem]], og der skal hun ha minnet biskop [[Makarios I|Makarios]] på at en overlevering tilsa at Jesu grav skulle ligge under det [[Afrodite|Venus]]<nowiki/>tempelet som keiser [[Hadrian (keiser)|Hadrian]] hadde reist etter å ha slått ned [[Bar Kochba-oppstanden]]. Keiser Hadrian hadde ønsket å sette en stopper for de kristnes tilbedelse av graven, for allerede i løpet av de første hundre år etter [[Jesu korsfestelse]] var [[Golgata]] og graven ca 40 meter unna blitt til viktige steder for den voksende gruppen av jødekristne.

Da Hadrian hadde slått ned oppstanden og grunnlagt romerkolonien [[Aelia Capitolina]] på ruinene av det ødelagte Jerusalem, reiste han en triumfbue til ære for sin yndlingsgudinne Venus, og lot bygge et stort tempel over de førkristne templene i vestkanten av byens Forum. En høy terrasse dekket den antatte graven og hele Golgataklippen, og på den ble det stilt opp en Venus-[[stele]]. Denne kunstige terrassen har muligvis bevart de to kristne hellige steder.<ref>Også bygningsdeler fra Forum er blitt bevart - deler som var direkte inntil Golgata - det dreier seg om et brennofferalter, og litt lengre til stedet et alter, ifølge Gerhard Kroll: ''Auf den Spuren Jesu'', Leipzig 1988, s. 366 f.</ref>
[[Fil:St Helena finding the true cross.jpg|thumb|left|Det sanne kors identifiseres.]]
Legenden sier at Helena fikk satt i gang utgravninger på stedet, og at det da ble funnet blant annet rester av [[Jesu kors]] og [[Jesu grav|den hellige Grav]]. Helena lot restene av Jesu kors bli delt i tre. Én tredel forble i Jerusalem,<ref><!--siehe Diskussion Kreuzerhöhung; die Quellenangaben stimmen, da von mir selber damals dort eingetragen-->Jerusalemdelen av Det sanne kors befant seg i en sølvkasse: Theodoret, Hist.Ecc.I, 17; Sozomenos, Hist.Ecc.II, 1; Rufinus, Hist.Ecc.X, 7f; [[Egeria]], Itinerarium 37,1; Sokrates Scholasticus, Hist.Ecc.I, 17</ref> én tredel tok keisermoren med tilbake til Roma,<ref>Det store trestykke av Det sanne kors i Vatikanet ble bragt fra [[Santa Croce in Gerusalemme (Roma)|S. Croce in Gerusalemme]] i 1629 ført til [[Peterskirken]] på befaling av Barberini-paven [[Urban VIII]], der det senere ble oppbevart i Det hellige kors' relikviekapell.</ref> og én tredel sendte hun til sin sønn i Konstantinopel.<ref>[[Chronica regia Coloniensis]] (sub annorum 1238 - 1240 <!--http://web.archive.org/web/20101115100645/http://www.uni-koeln.de/pi/i/2000.014.htm?print -->), S 203; Waitz, Georg [utg.],[[Monumenta Germaniae Historica]], [Scriptores]: Scriptores rerum Germanicarum in usum scholarum, 18, Hannover 1880, [http://www.dmgh.de/de/fs1/object/display/bsb00000768_00229.html?sortIndex=010%3A070%3A0018%3A010%3A00%3A00 Seite 203] (Pars Sexte, continuatio tertia monachi S. Pantaleon): Nach der Eroberung der Stadt (Konstantinopel im Jahre 1204) wurden unschätzbare Reichtümer gefunden, unvergleichlich kostbare Edelsteine und auch ein Teil des Kreuzes des Herrn, das, von Helena aus Jerusalem überführt und mit Gold und kostbaren Edelsteinen geschmückt, dort höchste Verehrung erfuhr. Es wurde von den anwesenden Bischöfen zerstückelt und mit anderen sehr kostbaren Reliquien unter die Ritter aufgeteilt; später, nach deren Rückkehr in die Heimat, wurde es Kirchen und Klöstern gestiftet.<!--Capta igitur urbe, divitiae repperiuntur inestimabiles, lapides preciosissime et incomparabiles, pars etiam ligni dominici, quod per Helenam de Iherosolimis translatum, auro et gemmis precioses insignitum in maxima illic veneratione habebatur, ab episcopis qui presentes aderant incisum, ab aliis preciosissimis reliquis per nobilis quosque partitur, et postea eis revertentibus ad natale solum, per ecclesias et cenobia distribuitur--></ref>

I ''[[Sigurd Jorsalfares saga]]'' – som gjengitt i [[håndskrift]]et ''Hulda'' – fortelles at Helena fikk korset sagd i to deler på langs. Den fremste delen, som var stenket av Kristi [[blod]], lot hun ifølge sagaen bli værende i Jerusalem; mens den bakre halvdelen, som hadde vært lengst unna Kristus, fikk hun sendt til sin sønn Konstantin i [[Konstantinopel|Miklagard]]. Den biten av korset som kong Sigurd fikk i gave av [[Balduin I av Jerusalem|kong Balduin 1. av Jerusalem]], var dermed – ifølge sagaen – fra den delen av korset der Kristi blod var trengt inn.<ref>[[Hartvig Frisch]]: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 450), Gyldendal, Oslo, 1962</ref>
[[Fil:Ara Coeli 2.jpg|mini|Den hellige Helenas gravmæle i kirken [[Santa Maria in Aracoeli]].]]
[[Fil:0 Sarcofago di Helena - Museo Pio-Clementino - Vatican (2b).JPG|mini|Helenas [[sarkofag]], original i [[Vatikanmuseet]].]]
Over graven og funnstedet for korset lot Helena og hennes sønn Konstantin bygge en basilika, den såkalte [[Gravkirken]]. Også [[Fødselskirken]] i [[Betlehem]] og den senere ødelagte ''Eleona''-basilikaen (Eleona er en variant av navnet Helena) på [[Oljeberget]] kan tilbakeføres til Helena. I tillegg stod hun bak oppførelsen av en rekke andre kirker, ikke bare i Jerusalem.

Helena fant angivelig relikviene etter [[De hellige tre konger]], som først var i hennes families besittelse før de ble skjenket til biskop [[Eustorgius]]. Etterhvert kom de til [[Milano]], og senere bragte keiser [[Fredrik Barbarossa]] dem til [[Kölnerdomen]]. Disse relikviene er tekstilbiter som har mange likhetstrekk med tekstilfunn som stammer fra [[Syria]] fra samme tid, altså fra starten av den kristne tidsregning.

Det er usikkert når Helena døde; det er vanlig å anta at det skjedde mellom 329 og 335. Året 329 er det mest sannsynlige, ettersom det ikke ble preget [[mynt]]er med hennes navn etter det året. Hun døde dermed formodentlig samme år, den 18. august 329 i Nikomedia ([[İzmit]]).