Redigerer
Helen Keller
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Barndom == Helen Adams Kellers far var sørstats-offiser med kapteinsgrad, og hadde vært med i borgerkrigen. Hans slekt kom fra Sveits. Hennes mor het Kate Adams. Nitten måneder gammel fikk Helen en kraftig febersykdom. Feberen gikk over etter en stund, men det viste seg at Helen var blitt både døv og blind. Siden hun ble døv akkurat da hun skulle lære seg å snakke ordentlig, utviklet heller ikke taleevnen seg. I fem år levde Helen et ekstremt isolert liv, midt i sin egen familie. Ensomheten hun opplevde gjorde henne desperat; hun skrek og sparket vilt omkring seg. Foreldrene visste ikke hva de skulle gjøre. I 1880-tallets [[Alabama]] fantes det ikke kunnskap om hvordan man kunne kommunisere med en person med slike handikap, men etter en tid fikk foreldrene tilgang til [[Charles Dickens]]' beretning om den hjelpen som en annen døvblind jente, [[Laura Bridgman]], hadde fått. Da Helen var seks år tok foreldrene henne med til [[Alexander Graham Bell]]. Foruten å ha funnet opp telefonen var han en kjent døvelærer. Bell anbefalte Helens foreldre å ansette en privatlærer for henne. Den 3. mars 1887 ble [[Anne Sullivan Macy|Anne Sullivan]] ansatt som Helens lærer; en stilling hun skulle komme til å beholde helt til sin død i 1936. Sullivan var i sin ungdom nesten blind, men hadde fått synet tilbake etter en operasjon. Hun hadde fått opplæring på det berømte [[Perkins Institute for the Blind|Perkins-instituttet for blinde]] i [[Boston]]. Sullivan lærte Helen å beherske såkalte [[Håndalfabetet|håndalfabeter]], hvor bokstavene angis ved å trykke på fingertuppene og andre steder i hånden. Hun fikk også lære [[Punktskrift|Louis Brailles punktskrift-system for blinde]]. I tillegg lærte hun å avlese tale ved å holde på halsen til den som snakket. Tre år etter at hun hadde lært [[håndalfabetet]], lærte hun å snakke selv. Kunnskapen om hvordan Anne skulle lære Helen å snakke, ble hentet fra Norge. Der hadde døvelærer [[Elias Hofgaard]] på [[Hamar]] klart å lære den døvblinde Valdres-jenta [[Ragnhild Kåta]] å snakke – og dette var blitt kjent over hele verden. Derfor kom det en lærer fra Perkins-instituttet til Norge for å finne ut hvordan Hofgaard fikk dette til.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon