Redigerer Helen Keller (avsnitt)

== Barndom ==
Helen Adams Kellers far var sørstats-offiser med kapteinsgrad, og hadde vært med i borgerkrigen. Hans slekt kom fra Sveits. Hennes mor het Kate Adams.

Nitten måneder gammel fikk Helen en kraftig febersykdom. Feberen gikk over etter en stund, men det viste seg at Helen var blitt både døv og blind. Siden hun ble døv akkurat da hun skulle lære seg å snakke ordentlig, utviklet heller ikke taleevnen seg. I fem år levde Helen et ekstremt isolert liv, midt i sin egen familie. Ensomheten hun opplevde gjorde henne desperat; hun skrek og sparket vilt omkring seg. Foreldrene visste ikke hva de skulle gjøre. I 1880-tallets [[Alabama]] fantes det ikke kunnskap om hvordan man kunne kommunisere med en person med slike handikap, men etter en tid fikk foreldrene tilgang til [[Charles Dickens]]' beretning om den hjelpen som en annen døvblind jente, [[Laura Bridgman]], hadde fått. Da Helen var seks år tok foreldrene henne med til [[Alexander Graham Bell]]. Foruten å ha funnet opp telefonen var han en kjent døvelærer. Bell anbefalte Helens foreldre å ansette en privatlærer for henne.

Den 3. mars 1887 ble [[Anne Sullivan Macy|Anne Sullivan]] ansatt som Helens lærer; en stilling hun skulle komme til å beholde helt til sin død i 1936. Sullivan var i sin ungdom nesten blind, men hadde fått synet tilbake etter en operasjon. Hun hadde fått opplæring på det berømte [[Perkins Institute for the Blind|Perkins-instituttet for blinde]] i [[Boston]]. Sullivan lærte Helen å beherske såkalte [[Håndalfabetet|håndalfabeter]], hvor bokstavene angis ved å trykke på fingertuppene og andre steder i hånden. Hun fikk også lære [[Punktskrift|Louis Brailles punktskrift-system for blinde]]. I tillegg lærte hun å avlese tale ved å holde på halsen til den som snakket. Tre år etter at hun hadde lært [[håndalfabetet]], lærte hun å snakke selv. Kunnskapen om hvordan Anne skulle lære Helen å snakke, ble hentet fra Norge. Der hadde døvelærer [[Elias Hofgaard]] på [[Hamar]] klart å lære den døvblinde Valdres-jenta [[Ragnhild Kåta]] å snakke – og dette var blitt kjent over hele verden. Derfor kom det en lærer fra Perkins-instituttet til Norge for å finne ut hvordan Hofgaard fikk dette til.