Redigerer Hel (underverdenen) (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:Norse Nine Worlds.jpg|mini|240px|En skjematisk framstilling av de ni verdene i norrøn mytologi plasserer helheimen nederst.]]
Hel er avledet av germanske ''*haljō'', som går tilbake til indoeuropeiske ''*kolio'', «skjul», av roten ''*kel-'', ''*kol-'', «skjule, tilhylle, skjule».<ref name="Orel">Orel, Vladimir (2003): ''A Handbook of Germanic Etymology''. Brill. ISBN 9004128751; s. 156.</ref><ref name="Watkins">Watkins, Calvert (2000): ''The American Heritage Dictionary of Indo-European Roots''. Houghton Mifflin Company. ISBN 0-395-98610-9; s. 38</ref> Det er bakgrunnen til det nåværende norske begrepet ''(i) hjel'', «til døde». Hel er første stavelse i [[helvete]], fra norrønt ''helvíti'', en sammensetning av hel, «dødsriket, døden» + ''víti'', «straff». Begrepet ble innført i [[Norden]] av kristne misjonærer etter [[gammelsaksisk]] ''helliwīti'', [[angelsaksisk]] ''hellewīte'' og [[gammelhøytysk]] ''hellawīzi'' for å uttrykke den jødisk-kristne forestillingen om en underverden hvor de fordømte pines, preget av dødsangst.<ref>De Caprona, Yann (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Kagge forlag, ISBN 978-82-489-1054-1; s. 897</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/helvete «helvete»], ''NAOB''</ref>

Hel er beslektet i alle grener av de germanske språkene, også angelsaksisk ''hell'' (og dermed [[Engelsk|moderne engelsk]] ''hell''), gammelfrisisk ''helle'', gammelsaksisk ''hellia'', gammelhøytysk hella og [[gotisk (språk)|gotisk]] 𐌷𐌰𐌻𐌾𐌰.<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%F0%90%8C%B7%F0%90%8C%B0%F0%90%8C%BB%F0%90%8C%BE%F0%90%8C%B0 𐌷𐌰𐌻𐌾𐌰], ''Wiktionary''</ref><ref name="Orel"/><ref name="Watkins"/> Begrepet er etymologisk beslektet med hall (norrønt ''hǫll'')<ref>[https://naob.no/ordbok/hall_1 «hall»], ''NAOB''</ref> og derfor også [[Valhall]] (''valhǫll''), i etterlivet «hallen for de falne», fra urgermansk ''*hallō'', «tildekket sted, skjult, hall».<ref name="Watkins"/><ref>Ayto, John (1999): ''Dictionary of Word Origins'', Bloomsbury Reference, ISBN 0-7475-4570-7; s. 279</ref>