Redigerer Heksogen (avsnitt)

== Historie ==
Heksogen ble først fremstilt for medisinske formål av den tyske kjemikeren [[Georg Friedrich Henning]] i 1898. I hans patent fra 1916 foreslår han at det kan brukes som komponent i røyksvakt krutt. Det tyske forsvaret begynte å undersøke heksogen i 1920. Under 2. verdenskrig ble det utviklet flere forskjellige produksjonsprosesser for heksogen. En metode som ble oppfunnet nesten samtidig og uavhengig av hverandre i Tyskland og Canada, var å reagere eddiksyre-anhydrid ([[acetic anhydride]]) med [[paraformaldehyd]] og [[ammoniumnitrat]]. Denne metoden ble kalt for E-metoden av tyskerne, etter den tyske kjemikeren Ebele som oppfant den. En annen metode som også ble oppfunnet av tyske kjemikere var den såkalte K-metoden. Denne metoden innebærer å tilsette ammoniumnitrat til heksametylentetramin-/salpetersyreblandingen. En tredje metode ble kalt for W-salz. I denne metoden reageres [[sulfaminsyre]] med formaldehyd og salpetersyre. Betegnelsen RDX ble brukt av britene som et kodeord, og står for '''R'''esearch '''D'''epartment E'''x'''plosive.
Det ble produsert ca.22&nbsp;100 tonn heksogen per måned av USA og Tyskland til sammen under 2. verdenskrig. USA produserte ca.15&nbsp;000 tonn per mnd. og Tyskland ca.7&nbsp;100 tonn per. mnd. I 1941 hadde Storbritannia kapasitet til å produsere 284 tonn pr. måned. I 1942 ble det estimert at Royal Air Force i England hadde et behov for 53&nbsp;000 tonn per år. Engelskmennene sendte derfor en forespørsel til USA og Canada om å forsyne dem med 200 tonn heksogen pr. dag. Heksogen ble adoptert som standard sprengstoff i torpedoer og miner.