Redigerer Heinrich Zschokke (avsnitt)

==Liv og virke==
===Tidlig virke===
Zschokke ble engasjert som teaterdikter i en omreisende trupp da han kun var 17 år. Senere studerte han ved [[Brandenburgische Universität Frankfurt|universitetet i Frankfurt an der Oder]], der han i 1792 ble [[privatdosent]]. Han ble i 1796 forstander for oppfostringsanstalten i [[Reichenau (Graubünden)|Reichenau]] (i sveitsiske [[Graubünden]]). 

Etter at anstalten ble oppløst i 1798 ved den franske okkupasjon av landet, ble Zschokke regjeringskommissar i [[Unterwalden]] og tilbake der raskt den gamle ordning, hvorpå hans fullmakt ble utvidet til [[Uri]], [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] og [[Zug (kanton)|Zug]]. I samme egenskap reorganiserte han i 1800 det italienske Sveits. Under en kortere tilforordning som regjeringskommissari i [[Basel]] avstyrte han et truende opprør. Han ble i 1804 innsatt i overstyret for skogs- og bergvesenet i Aargau, fikk borgerskap der og ble i 1814 innvalgt i det lovstiftende kantonalrådet. Zschokke virket innlytelserikt og i god ånd også ved sine utgivelser. Han ble overøst med offentlige oppdrag, mens man fra noen hold utmalte ham som revolusjonær og fritenker.

===Tidlig forfatterskap===
Til Zschokkes ungdomsarbeider hører skrekk- og ridderomantikken, ''Abällino, der grosse Bandit'' (1793), ''Kuno von Kylurg'' (1795–1799) og andre. Av hans teaterstykker kunne nevnes ''Julius von Sassen'' (1801) og ''Graf Monaldeschi'' (1803). Sistnevnte behandler en episode i [[dronning Kristina]]s historie. De tidshendelser som han har iakttatt på nært hold skildret han interessant i ''Geschichte vom Kamp und Untergang der schweizerischen Berg- und Waldkantone'' (1801) med flere arbeider. Sin innsikt i skogsvesenet vises i ''Der Gebirgsförster'' (2 bind, 1804). Hans folkeblad «Der aufrichtige und wohlerfahrene Schweizerbote» fikk stor spredning. Han utgav også et periodisk skrift, «Miscellen für die neueste Weltkunde» (1807–13) og dets fortsettelse «Überlieferungen zur Geschichte unserer Zeit» (1817–23), og fra 1811 månedsskriftet «Erheiterungen». Hans ''Geschichte des bayerischen Volks'' (4 bind, 1811–18) ble høyt skattet, og med ''Schweizerlands Geschichte für das Schweizervolk'' (1822) virket han for folkets politiske og moralske fremme. 
===Senere arbeider===
Lesverdig er også hans illustrerte arbeid ''Die Schweiz in ihren klassischen Stellen und Hauptorten'' (3:. opplag 1860–1861). Også som novellist var Zschokke en sann folkets forfatter ved sitt sunne praktiske blikk, sikre karaktertegning, humane anskuelse og klare stil, og sin evne til komisk fargelegging. Best likt ble romanene ''Der Flüchtling im Jura'' (1824), ''Der Freihof von Aarau'' (1825) og ''Adderich im Moos'' (samme år), som viser påvirkning fra [[Walter Scott]], og fortellingene ''Alamontade'' (1834), ''Das Goldmacherdorf'' (1833), ''Der Creole'' (1850) og ''Die Branntweinpest'' (1837). ''Sämtliche Novellen'' kom i 1904 i 12 bindr. Zschokkes iviktiske artbeide var imidlertid hans anonymt utgitte oppbyggelseverk ''Stunden der Andacht'' (8 bind, 1808–1816), som gav det fulleste uttrykk til [[rasjonalismen]], skjønt uten gorsøk på å nedbrytr folkets gamle tro. Hans selvbiografi het ''Selbstschau'' (2 bind, 1842). 

I 1894 ble det oppreist statue av ham i [[Aarau]]. 

Zschokkes ''Gesammelte Schriften'' ble utgitt 1851–1854 i 35 bind av hans sønn [[Emil Zschokke]], som også skrev hans biografi (1866).