Redigerer Heinrich Wenck (avsnitt)

== Arkitekt hos DSB ==
Wencks virke kom nesten utelukkende til å ligge innenfor [[DSB (jernbaneselskap)|statsbanene]] hvor han var ansatt fra 1882, og han var DSBs ledende arkitekt i perioden 1894–1921 (''hovedarkitekt'' 1894, ''overarkitekt'' 1919).

Allerede fra 1891 da han fikk tittel som ''førstearkitekt'' begynte Wenck å overta mer og mer av sin overordnede [[N.P.C. Holsøe]]s arbeide ettersom Holsøe ble rammet av en øyensykdom.

[[Helsingør stasjon|Helsingør banegård]] som ble utført sammen med Holsøe, ble Wencks første større arbeide. Stasjonen er oppført i pompøs [[Rosenborg-stil]].

[[Kystbanen]]s stasjoner (1895–97) regnes for hans gjennombrudd og hovedverk. Han tegnet ikke bare stasjonene, men også leddvokterhus, kommandopost, remise, banearbeiderhus, pakkhus og toalettbygninger. Noen av husene er oppført utfra typetegninger, men ofte i forskjellig farvet [[tegl]]; rødt og gult. På Kystbanen ble hans konsekvente farveholdning, svenskrød og mørkegrønn/flaskegrønn, også knesatt og farvene kom til å gå igjen på [[Københavns hovedbanegård]] og mange andre stasjoner og privatbanestasjoner, f.eks. på [[Lygten stasjon]].

Han tegnet også skilt, dørhåndtak, fresker og lysekroner slik at stasjonene fikk karakter av [[Gesamtkunstwerk]].

I Wencks tid som sjefsarkitekt i DSB gjennomgikk det danske jernbanenettet en voldsom ekspansjon i form av både nyanlagte statsbaner og privatbaner og Wenck kom til å tegne hoveddelen av de mange stasjonsbygningene og andre jernbanebygninger som ble oppført i denne perioden. 
Han ble etterfulgt på posten som overarkitekt av sin elev [[K.T. Seest]], som fortsatte den høye arkitekturstandarden hos etaten.

Stilistisk arbeidet Wenck først i [[nasjonalromantikken]] med en velutviklet sans for å smelte italienske renessanseelementer som [[loggia]]er, rundbuer og flatbuer med vikingtidselementer for siden å bevege seg i retning av [[Bedre Byggeskik]], nybarokken og [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisismen]]. Det er imidlertid tydelig at Wenck aldri formådde å gjøre nyklassisismens strenge formprinsipper helt til sine egne. Hans bygninger preges i hele perioden av rasjonelle, gjennomarbeidede planløsninger og en høy håndverksmessig standard i utføringen. Kollegaen [[Erik Schiødte]] skrev i [[Dansk biografisk leksikon]] om Wencks stasjoner, at «de ere moderne i god Betydning».

Wencks arkitektkontor var attraktivt for tidens unge arkitekter, blant annet [[Povl Baumann]], [[Helge Bojsen-Møller]], [[Axel Preisler]], [[Carl Petersen (arkitekt)|Carl Petersen]], [[Thorkild Henningsen]], [[Hans Koch]], [[Viggo Bertram]], [[Knud Marstrand]], [[Fredrik Appel]], [[Ivar Bentsen]], [[Jesper Tvede]], [[Holger Rasmussen (arkitekt)|Holger Rasmussen]], [[Christian Brandstrup]], [[Ole Falkentorp]], [[Einar Ambt]] og [[Sylvius Knutzen]]. Arkitektkontoret ble arnested for dannelsen av [[Den fri Architektforening]] i 1909 og den nyklassisistiske bevegelse.

I tillegg til arbeidene for Statsbanene tegnet Wenck et antall bygninger for [[Post og Telegrafvæsenet]], blant annet [[Centralpostbygningen]] i København og for [[Toldvæsenet]].