Redigerer
Heinrich Otto Wieland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== === Bakgrunn=== Henrich Otto Wielands far, Theodor Wieland (1846–1928) var [[farmasøyt]] med en doktorgrad i kjemi. Han eide et [[gull]]- og [[sølv]]-raffineri i Pforzheim. Heinrich Otto Wieland var fetter til Helene Boehringer, som var gift med Albert Boehringer, som grunnla [[Boehringer Ingelheim]]. Eva Wieland, Heinrich Wielands datter, ble gift med [[Feodor Lynen]] død 14. mai 1937. Lynen studerte kjemi under Heinrich fra 1930 til 1937 på universitetet i München og mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1964. === Karriere === Wieland mottok sin [[doktorgrad]] i 1901 på [[Ludwig-Maximilians-Universität München]] mens han studerte under [[Johannes Thiele]]. I 1904 fullførte han sin [[habilitasjon]] og fortsatte deretter å undervise på universiteter. Fra 1907 var han konsulent for [[Boehringer Ingelheim]]. I 1914 ble han [[lektor]] i [[organisk kjemi]] og leder av den organiske avdeling på Statslaboratoriet i München. Fra 1917 til 1918 arbeidet Wieland på [[Kaiser Wilhelm-elskapet|Kaiser Wilhelm -instituttet for fysisk kjemi og elektrokjemi]] i [[Dahlem|Berlin-Dahlem]], under ledelse av [[Fritz Haber]] som et alternativ til militærtjeneste. Her var han involvert i våpenforskning som for eksempel å finne nye syntetiske måter å fremstille [[sennepsgass]] på. Han er også kreditert for den første syntese av [[adamsitt]]. Fra 1913 til 1921 arbeidet han på [[Technische Universität München]]. Senere flyttet han til [[Universitetet i Freiburg]], der han etterfulgte [[Ludvig Gattermann]]. Her begynte han å arbeide på paddegift og gallesyre. Med Boehringer Ingelheim arbeidet han på syntetiske stoffer som [[morfin]] og [[stryknin]]. I 1925 etterfulgte Wieland [[Richard Willstätter]] som [[professor]] i kjemi på Universitetet i München. I 1941 isolerte Wieland [[toksin]]et [[amanitin]], som er det aktive stoff i en [[grønn fluesopp]], en av verdens mest giftige sopper. Wieland forsøkte å beskytte folk, særlig jødiske studenter, som ble forfulgt etter [[Nürnberglovene]]. Studerende som ble kastet ut på bakgrunn av rase kunne bli del av Wielands gruppe som kjemikere eller som ''Gäste des Geheimrats''. En av hans studenter, [[Hans Conrad Leipelt]], ble dømt til døden etter å ha innsamlet penger til [[Kurt Huber]]s enke Clara Huber.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon