Redigerer Heinrich Otto Wieland (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Henrich Otto Wielands far, Theodor Wieland (1846–1928) var [[farmasøyt]] med en doktorgrad i kjemi. Han eide et [[gull]]- og [[sølv]]-raffineri i Pforzheim. Heinrich Otto Wieland var fetter til Helene Boehringer, som var gift med Albert Boehringer, som grunnla [[Boehringer Ingelheim]]. 

Eva Wieland, Heinrich Wielands datter, ble gift med [[Feodor Lynen]] død 14. mai 1937. Lynen studerte kjemi under Heinrich fra 1930 til 1937 på universitetet i München og mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1964.

=== Karriere ===
Wieland mottok sin [[doktorgrad]] i 1901 på [[Ludwig-Maximilians-Universität München]] mens han studerte under [[Johannes Thiele]]. I 1904 fullførte han sin [[habilitasjon]] og fortsatte deretter å undervise på universiteter. Fra 1907 var han konsulent for [[Boehringer Ingelheim]]. I 1914 ble han [[lektor]] i [[organisk kjemi]] og leder av den organiske avdeling på Statslaboratoriet i München. Fra 1917 til 1918 arbeidet Wieland på [[Kaiser Wilhelm-elskapet|Kaiser Wilhelm -instituttet for fysisk kjemi og elektrokjemi]] i [[Dahlem|Berlin-Dahlem]], under ledelse av [[Fritz Haber]] som et alternativ til militærtjeneste. Her var han involvert i våpenforskning som for eksempel å finne nye syntetiske måter å fremstille [[sennepsgass]] på. Han er også kreditert for den første syntese av [[adamsitt]].

Fra 1913 til 1921 arbeidet han på [[Technische Universität München]]. Senere flyttet han til [[Universitetet i Freiburg]], der han etterfulgte [[Ludvig Gattermann]]. Her begynte han å arbeide på paddegift og gallesyre. Med Boehringer Ingelheim arbeidet han på syntetiske stoffer som [[morfin]] og [[stryknin]].

I 1925 etterfulgte Wieland [[Richard Willstätter]] som [[professor]] i kjemi på Universitetet i München.

I 1941 isolerte Wieland [[toksin]]et [[amanitin]], som er det aktive stoff i en [[grønn fluesopp]], en av verdens mest giftige sopper.

Wieland forsøkte å beskytte folk, særlig jødiske studenter, som ble forfulgt etter [[Nürnberglovene]]. Studerende som ble kastet ut på bakgrunn av rase kunne bli del av Wielands gruppe som kjemikere eller som ''Gäste des Geheimrats''. En av hans studenter, [[Hans Conrad Leipelt]], ble dømt til døden etter å ha innsamlet penger til [[Kurt Huber]]s enke Clara Huber.