Redigerer Heinrich Harrer (avsnitt)

== Liv ==
Faren arbeidet i postverket og familien flyttet en rekke ganger i Harrers barndom. Harrer var lidenskapelig opptatt av idrett og ble akademisk utformester og østerriksk golfmester. Dessuten drev han med nordisk skiidrett, fjellklatring, tennis, håndball og friidrett.

Etter egne opplysninger ble Harrer hemmelig medlem av [[Sturmabteilung|SA]] i oktober 1933, fem år før ''[[Anschluss]]''. Langt senere kalte han dette en dum feil og en ideologisk villfarelse.<ref>Wiliam Cole, AP: ''Heinrich Harrer er død'' [[Der Spiegel]] 7. januar 2006 [http://www.spiegel.de/panorama/0,1518,394089,00.html Tilgjengelig online]</ref>

Fjellklatring øvet en sterk tiltrekningskraft på ham, og samme dag som han avla sin siste eksamen ved universitetet, 9. juli 1938, reiste han til  [[Grindelwald (Sveits)|Grindelwald]] i [[Sveits]] for å forsøke en førstebestigning av [[Eiger]]s [[Alpenes store nordvegger|nordvegg]] i [[Berner Oberland]]. Flere erfarne alpinklatrere hadde mislyktes i den farlige veggen, men Harrer, [[Anderl Heckmair]], [[Fritz Kasparek]] og [[Ludwig Vörg]] gjennomførte førstebestigningen 21. til 24. juli 1938.

Prestasjonen ble belønnet med audiens hos [[Adolf Hitler]] der Harrer mottok et signert foto av føreren. Han var blitt medlem av [[Schutzstaffel|SS]] og [[NSDAP]] allerede før ekspedisjonen og ble nå sportsinstruktør i SS med rang av [[Oberscharführer]], noe som omtrent tilsvarer [[sersjant]]s grad. Ifølge Harrer selv utførte han ingen oppgaver i SS. Samme år giftet han seg med Lotte Wegener, datter av den tyske polarforskeren [[Alfred Wegener]] som omkom på [[Grønlandsisen]] i 1930.

Sommeren 1939 var Harrer deltaker på en nazifinansiert undersøkelsesekspedisjon til [[Nanga Parbat]]. Ekspedisjonen fikk en brå slutt da [[den andre verdenskrig]]en brøt ut høsten 1939. Etter fire mislykte rømningsforsøk fra britiske interneringsleire, lyktes Harrer og Peter Aufschnaiter til slutt å flykte. De var på flukt i 21 måneder og gikk mer enn 2000 kilometer til fots over rundt 50 pass, hvorav ingen var under 5000 moh.

15. januar 1946 nådde de målet, den tibetanske hovedstaden [[Lhasa]] i det den gang uavhengige [[Tibet]]. Aufschnaiter ble rådgiver for den tibetanske regjeringen, mens Harrer først ble oversetter og fotograf for regjeringen, senere lærer, rådgiver og til slutt en livslang venn av den da unge [[Tenzin Gyatso|Dalai Lama]].

Under den tibetansk-kinesiske konflikten i 1950/51, flyktet Harrer til India og deretter til Europa. En rekke ekspedisjoner fulgte i årene som kom og han skrev over 20 bøker. ''Syv år i Tibet'' ble en bestselger oversatt til 53 språk, i den beskriver han tiden i Tibet og vennskapet med Dalai Lama. Boka danner grunnlaget for en dokumentarfilm fra 1956 og [[Jean-Jacques Annaud]]s [[Syv år i Tibet (film)|film fra 1997]] med [[Brad Pitt]] som Harrer. 

I 1982 ble Harrer tildelt [[Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst]]. Først i 1997 kom det fram at han hadde vært medlem av SS og NSDAP, og han ble kraftig kritisert for å ha underslått dette faktum.

Heinrich Harrer døde 7. januar 2006 i en alder av 93 år.