Redigerer
Heinrich Böll
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == === Barndoms- og krigsår (1917-1945) === Heinrich Böll ble født i Köln (Neustadt-Süd: Ecke Alteburger Strasse / Teutoburger Strasse). Faren, Viktor Böll, var snekker og moren het Maria (født Hermann). Heinrich var farens åttende barn og tredje sønn, Maria var farens andre hustru. I den småborgerlige familien Böll var romersk-katolsk tro og avvisning av [[nazisme]]n selvfølgeligheter.{{tr}} Böll gikk i årene 1924 til 1928 på katolsk folkeskole og fortsatte så på det statlige humanistiske Kaiser-Wilhelm-Gymnasium. Etter [[abitur]] i 1937 begynte han som bokhandlerlærling hos Math. Lempertz i [[Bonn]], men sluttet allerede etter elleve måneder. I denne perioden gjorde han også sine første forsøk som forfatter. I 1938 ble Heinrich Böll innkalt for ett års tjeneste i ''[[Reichsarbeitsdienst]]''. Sommeren 1939 begynte han på studier i [[germanistikk]] og [[klassisk filologi]], og skrev sin første roman ''Am Rande der Kirche''. Allerede på sensommeren ble han imidlertid innkalt til militærtjeneste. Böll var soldat i [[Wehrmacht]] og ble sendt til [[Frankrike]], [[Romania]], [[Ungarn]] og [[Sovjetunionen]]. Han ble såret fire ganger, og fikk også en gang [[tyfus]]feber. Etter dette kom han i amerikansk krigsfangenskap i april 1945, men ble løslatt i september samme år. Under en permisjon fra fronten i 1942, giftet Böll seg med Annemarie Cech som han hadde kjent i lengre tid. Deres første sønn, Christoph, døde allerede i sitt første leveår i 1945. Sønnene Raimund, René og Vincent ble født i 1947, 1948 og 1950. Under den andre verdenskrig ba han gjentatte ganger i brev fra fronten, sine foreldre om å sende ''Pervitin'' ([[amfetamin]]), som i begynnelsen av krigen ble utdelt i store mengder til soldatene.<ref>[http://www.taz.de/pt/2006/12/28/a0217.1/text Eggers E. ''Peppige Panzerschokolade''. die tageszeitung 28. desember 2006]</ref> Også etter krigen skal han i periode ha vært amfetaminavhengig.<ref>[http://images.zeit.de/text/2007/32/Boell Grefe C, Soboczynski A. ''Wo ist Böll?'' Zeit Magazin Leben 2. August 2007] {{Wayback|url=http://images.zeit.de/text/2007/32/Boell |date=20080322093453 }}</ref> === Litterær begynnelse (1945-1950) === Under krigen skrev Böll for det meste brev. Etter krigens slutt begynte han igjen å skrive skjønnlitterære tekster, men måtte skaffe seg inntekter gjennom forskjellige småjobber. Han immatrikulerte seg ved universitetet, mest for å få tilgang til rasjoneringskuponger for matvarer.{{tr}} I denne perioden var det framfor alt hustruen som var lærer, som stod for familiens faste inntekt. Bölls første etterkrigsroman, ''Kreuz ohne Liebe'', utkom i juli 1946, som bidrag i en konkurranse. Hans første noveller ble publisert i 1947 i tidsskrifter. Deres sentrale temaer var krigen og misforhold i det tyske samfunnet etter krigen. Noen av de beste novellene utkom i 1950 i samlingen ''Wanderer, kommst du nach Spa...'', som gav Böll et navn som novellist.{{tr}} Ytterligere noveller fra de første fredsårene ble publisert i 1983, delvis i bearbeidet form, i samlingen ''Die Verwundung''. Viktige kilder fra denne perioden er den (for begge posthumt) utgitte brevvekslingen med Bölls nære venn, forfatteren og filmmanusforfatteren ''(Suleyken)'' [[Ernst-Adolf Kunz]] (alias Philipp Wiebe), som han ble kjent med i krigsfangenskap i Frankrike.{{tr}} === De viktigste verkene (1951-1971) === Bölls første store suksess var hans debut hos ''[[Gruppe 47]]'' i mai 1951. Han hadde riktignok publisert noen verk, men de hadde ikke hatt særlig respons hos det lesende publikum. Etter forslag fra [[Alfred Andersch]] ble Böll innbudt til Gruppe 47s møte i [[Bad Dürkheim]]. Böll leste satiren ''Die schwarze Schafe'' og vant i Bad Dürkheim - om enn knapt over [[Milo Dor]] - ved sin første framtreden [[Gruppe 47s litteraturpris]], fikk en prissum på 1 000 mark og som en direkte følge derav også en forlagskontrakt med [[Kiepenhauer & Witsch]].<ref>Rudolf Walter Leonhardt: ''[http://www.zeit.de/1997/52/Ein_Blick_zurueck_in_Liebe?page=all Ein Blick zurück in Liebe]''. I: [[Die Zeit]] av 19. desember 1997</ref> De følgende årene ble Bölls mest produktive. Da utkom blant annet ''Wo warst du, Adam?'' (1951), ''Und sagte kein einziges Wort'' (1953), ''Haus ohne Hüter'' (1954), ''Irisches Tagebuch'' (1957), ''Doktor Murkes gesammeltes Schweigen und andere Satiren'' (1958), ''Billard um halbzehn'' (1959), ''Ansichten eines Clowns'' (1963) og ''Ende einer Dienstfahrt'' (1966). === En offentlig og engasjert person (fra slutten av 1960-årene) === I [[Konrad Adenauer|Adenauer]]-eraen var Böll en uttalt motstander av den konservativt-katolske kansleren og han levde opp til sin venstreprofil også deretter: I 1970 ble han president for den tyske [[PEN-klubben]] og kort etter i 1971 til internasjonal president. Det vervet innehadde han til 1974. I 1972, det året han ble tilldelt nobelprisen i litteratur og et år etter utgivelsen av ''Gruppenbild mit Dame'', skapte han innenrikspolitisk skandale.{{tr}} Han gikk i et essay med tittelen ''Vil Ulrike ha nåde eller fritt leide?'' i ''[[Der Spiegel]]'' inn for en mer menneskelig kurs overfor terroristene i [[Røde armé-fraksjonen]] (RAF) og han berørte spesielt [[Ulrike Meinhof]]s person og utvikling. I denne sammenheng angrep han også skarpt [[Axel Springer AG|Springer]]pressens journalistikk. I konservative kretser ble han deretter betraktet som en «sympatistør i ånden» med terrorismen og fikk unngjelde for det.{{tr}} Forbundsdagsrepresentanten [[Friedrich Vogel]] (CDU) talte på den tiden om «Böller og Brücknere» ([[Peter Brückner]]) som terrorens intellektuelle medskyldige.<ref>Heinrich Böll: Nicht Humus, sondern Wüstensand. [[Frankfurter Rundschau]], 21. juni 1972, s. 4</ref> Da myndighetene ikke anså det som utelukket at Böll skulle kunne holde i skjul ettersøkte RAF-medlemmer, gjennomførte de den 1. juni 1972 en husransakelse hjemme hos ham i [[Langenbroich]].{{tr}} Han klaget fem dager senere skriftlig hos innenriksminister [[Hans-Dietrich Genscher]]. De nøyaktige omstendighetene omkring aksjonen, og særlig antallet medvirkende tjenestemenn, er omstridte. Mens Böll hevdet at opp til tyve politi deltok, mente innsatslederen Helmut Conrads at bare han selv og en kollega fra kriminalpolitiet hadde vært hjemme hos Böll.<ref>[http://www.zeit.de/1998/16/Biographie_auf_Hochglanz?page=all Christian Linder: Biographie auf Hochglanz], Die Zeit 16/1998</ref> [[Robert Spaemann]], som den dagen befant seg i Bölls hus, hevdet at han hadde sett et flertall tungt bevæpnede politifolk.{{tr}} I 1974 utkom i Tyskland Bölls formodentlig mest kjente verk, ''Katharina Blums tapte ære'', som var et bidrag til 1970-årenes debatt om samfunnsvold og som særlig skarpt kritiserte Springerpressen. Boken ble oversatt til over tretti språk og ble filmatisert av [[Volker Schlöndorff]]. De følgende årene viet Böll seg stadig mer til politiske problem i hjemlandet, likesom i land som [[Polen]] og [[Sovjetunionen]], som han kritiserte hardt.<ref>Über [http://www.ib.hu-berlin.de/~pbruhn/projboll.htm ''Heinrich Böll in der Sowjetunion''] {{Wayback|url=http://www.ib.hu-berlin.de/~pbruhn/projboll.htm |date=20080408182906 }} av Peter Bruhn og Henry Glade</ref> De sovjetiske [[dissident]]ene [[Aleksandr Solzjenitsyn]] og [[Lev Kopelev]] var gjester hjemme hos Böll. Han engasjerte seg på denne tiden også i latinamerikanske problem og forsøkte å megle i forskjellige konflikter.{{tr}} Samtidig ble han syk mens han befant seg i Ecuador og måtte opereres både der og senere i Vest-Tyskland. Mot slutten av 1970-tallet støttet han [[Rupert Neudeck]] i dennes engasjement for de vietnamesiske [[båtflyktning]]ene.{{tr}} Han kritiserte skarpt den katolske kirken og uttrådte demonstrativt i 1976, men uten at å ha forlatt sin katolske tro.{{tr}} Böll støttet fredsbevegelsens kamp mot [[Nato]]s rustningsbeslutning den 12. desember 1979 og deltok i 1983 i en blokade av rakettbasen [[Mutlangen]].{{tr}} Bölls skrev og gav ut sitt siste verk, ''Kvinner i flodlandskap'', en roman som utspilles i Bonn, i 1985. I dag er denne roman, liksom ''Das Treibhaus'' av [[Wolfgang Koeppen]], et litterært minnesmerke over den tyske midlertidige forbundshovedstaden i årene 1949 til 1989, skjønt et på ingen måte smigrende slikt.{{tr}} === Sykdom og død === I begynnelsen av juli 1985 ble Böll innlagt på et sykehus i Köln for ytterligere en operasjon. Deretter vendte han hjem til [[Langenbroich]] og døde morgenen derpå, den 16. juli. Tre dager senere ble han begravet i [[Bornheim|Merten]] nordvest for Köln etter katolsk ritual av en prest som var nærstående familien. Det ryktet som så fulgte om at Böll før sin død skulle ha meldt seg inn i kirken igjen, stemmer ikke.{{tr}} Mange kolleger og politikere deltok i begravelsen, deriblant også forbundspresidenten [[Richard von Weizsäcker]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon