Redigerer Heinrich Arnold Thaulow (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
Hans far Johan Frederik Thaulow (1768–1833) var født i [[Kristiansand]] som sønn av auksjonsdirektør og rådstueskriver [[Henrik Arnold Thaulow]], men arbeidet som amtsforvalter i [[Åbenrå]] i Sønderjylland, hvor han giftet seg med Caroline Henriette Looft fra Vandsbæk (nå bydelen Wandsbek i [[Hamburg]]). Fire av deres ni barn valgte å slå seg ned i farens hjemland, blant dem Heinrich Arnold, kjemiprofessor [[Moritz Christian Julius Thaulow]] og apoteker [[Harald Conrad Thaulow]], far til maleren [[Frits Thaulow]].   

Heinrich Arnold Thaulow begynte sine studier ved universitetet i [[Kiel]], men fortsatte fra 1830 ved [[universitetet i Oslo]], hvor han tok medisinsk embetseksamen i 1833. Han giftet seg i 1834 med Nicoline Andrea Margrethe Vibe (1807–1885). De slo seg ned i Sandefjord, hvor han i 1837 sammen med to andre [[byborger]]e anla kurbadet «[[Sandefjord kurbad|Sandefjords Svovl- og Sjøbad]]». Ledelsen av kurbadet frasa han seg i 1839 for å overta stillingen som verkslege ved [[Blaafarveværket]] i Modum. Denne beholdt han til 1867, og fra 1849 kombinerte han den med stillingen som distriktslege på [[Ringerike]]. Da legedistriktet ble delt i 1866, fikk han Modum som sitt distrikt. Der oppdaget han den jernholdige ''St. Olafs Kilde'', som ble ansett som helsebringende og førte til at han i 1857 opprettet [[Modum bad]]. Han bosatte seg fast på Modum Bad da han sluttet i stillingen som distriktslege i 1876. Til å utbygge og utvikle sine to badeanlegg brukte han utbyttet fra [[Ringerikes Nikkelverk]], som han var med på å grunnlegge i 1849.<ref>«Heinrich Arnold Thaulow», nekrolog i ''Norsk Magazin for Lægevidenskaben'' no. 9, 1894</ref> Inntekter fra nikkelverket brukte han også til å kjøpe ut medeierne av Sandefjords Bad og bli eneeier i 1874. Begge badesteder var representert på den balneologiske utstilling i [[Frankfurt am Main]] i 1881 og ble belønnet med sølvmedaljer. I 1863 og 1865 reiste Thaulow med statsstipendium til utenlandske badesteder. Han skrev en rekke tidsskriftartikler om badeterapi og en monografi om Sandefjords Bad: «Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord», Hamburg 1855.<ref>«Distriktslæge Heinrich Arnold Thaulow», ''Skillings-Magazin No. 34, 1886</ref>

Som badelege i Sandefjord var han kjent for å ha tatt i bruk [[maneter|manet]]-terapi. Bruk av brennmaneter ble ikke utbredt i Norge utenom nettopp i Sandefjord. Det kan tenkes at Thaulow hadde fått ideen fra en kollega i [[Travemünde]]. 

Thaulow vant internasjonal anerkjennelse som balneolog, og hans badeanstalter ble meget populære.<ref>«Doktor Thaulow», i ''Hjemmets og Arbeiderens Ven'' 8. mars 1888</ref> 

Thaulow var selv en habil tegner og etterlot seg en mengde skisser og akvareller fra sine reiser i inn- og utland. Ved Sandefjords Bad ble fargelitografier etter hans akvareller med motiver fra distriktet solgt som souvenirer.<ref>''Thaulow-Museet'' ved [[Norsk Folkemuseum]] har en stor samling av hans arbeider.</ref> Han antas også selv å ha vært arkitekt for mange av bygningene ved sine badeanlegg. Interessen for kunst gjorde at han understøttet lovende men ubemidlede kunstnere som søkte videre utdannelse, blant dem [[Christian Skredsvig]]. Hans betydelige samlinger av kunst og antikviteter ble etter hans død utvidet av de tre ugifte døtrene Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow. De forærte betydelige deler av samlingen til [[Drammens Museum]] og til møblering av [[Akershus slott]].<ref>Sørensen, Einar: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2127&Category.ID=1158 «Modum Bad: Fra helse til turisme»] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2127&Category.ID=1158 |date=20160305014755 }}, i ''Terra Buskerud-Historieboka.no''</ref>