Redigerer Heimskringla (avsnitt)

== Snorres bakgrunn og kildemateriale ==
[[Fil:Snorre_Sturluson-Christian_Krohg.jpg|thumb|left|170px|Sagaforfatteren [[Snorre Sturlason]] tegnet av maleren og tegneren [[Christian Krohg]] til den illustrerte 1899-utgaven av ''Heimskringla''. Skaldedikteren er framstilt nesten som et [[selvportrett]] av Krohg.]]

Islendingen Snorre var født i 1178 og hadde vært i Norge i to år fra 1218 til 1220. Han reiste på denne tida mye rundt i Norge og vi må anta at han skaffet seg mye kunnskap om norsk historie både fra muntlige og skriftlige kilder.

En del sagalitteratur fantes allerede på 1100-tallet i Norge. [[Sæmund Frode]] (''frode = den lærde'') ([[1056]]–[[1135]]) skrev et verk på latin om de første norske kongene, men dette manuskriptet er ikke bevart. [[Are Torgilsson Frode]] skrev mellom 1122 og 1133 verket [[Íslendingabók]]. Denne boka ble skrevet i to utgaver, og i den første, som nå er tapt, var det tatt med en kronologi over de norske kongene. Are Frode var den første som skrev på norrønt mål, og Snorre nevner selv dette verket som en viktig kilde for sitt forfatterskap. 50 år senere, ca. 1185-90, skrev den norske munken [[Theodoricus Monachus]] (''Tjodrek'' eller ''Tore munk'') en Norgeshistorie på latin, ''[[Historien om de gamle norske kongene|Historia de antiquitate regum Norvagiensium]]'', som forteller om de norske kongene til og med [[Sigurd Jorsalfare]]. Nevnes bør også ''[[Hryggjarstykki]]'', nedskrevet av islendingen [[Eirik Oddsson]] ca. 1160, en tapt fortelling om de norske borgerkrigene på 1130-tallet. Innholdet finnes gjenfortalt i andre sagafortellinger, og Snorre nevner Eirik som kilde i ''[[Haraldssønnenes saga]]''.<ref>Snorre: ''Haraldssønnenes saga'', kap. 11. «Hall, som var sønn til legen Torgeir Steinsson, og var hirdmann hos kong Inge, var til stede da dette gikk for seg. Han fortalte det til Eirik Oddsson, som skreiv ned det som ble fortalt; Eirik skreiv den boka som blir kalt Ryggjarstykke; i den boka blir det fortalt om Harald Gille og hans to sønner og om Magnus Blinde og om Sigurd Slembe helt til deres død.»</ref> Det samme gjelder ''[[Den eldste saga om Olav den hellige]]'' som bygger på andre latinske fortellinger om helgenkongen.

Den eldste kongesaga er likevel den første delen av ''[[Sverres saga]]'' (''[[Gryla]]''), skrevet av den islandske abbeden [[Karl Jónsson]] ca. 1185-86 på oppdrag fra kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] selv. Tilsvarende fikk kong [[Håkon Håkonsson]] sin egen saga skrevet. Oppdraget ble gitt til Snorres brorsønn, [[Sturla Tordsson]].

''[[Ågrip|Ágrip af Noregs konunga sögum]]'', det vil si ''Utdrag av Norges kongesagaer'', ofte kalt bare for ''Ágrip'', ble trolig skrevet i Norge rundt 1190 og er den første (og ganske tørre) nasjonalhistoriske oversikten som er skrevet på norrønt mål. Mer fargerik og rik på anekdoter er ''[[Morkinskinna]]'' (Den morkne boken) (ca. 1220) mens ''[[Fagrskinna]]'' (Den fagre boken) (ca. 1225) er mer nøysom.

Snorre Sturlasson benyttet seg av alle de overstående verk, i tillegg til noen som ikke har overlevd eller ikke kjennes lengre. Etter at Snorre kom tilbake til Island i 1220 fullførte han sin [[Den yngre Edda|Edda]]. Han gikk så i gang med å skrive [[Olav den helliges saga]]. Denne sagaen plasserte han så inn i sin historie om de norske kongene, Heimskringla.