Redigerer Heidelberg (avsnitt)

==Geografi==


Heidelberg ligger som del av [[Oberrheinische Tiefebene]]. Byen har størst bebyggelse på venstre elvebredde av [[Neckar]] der den flyter ut av [[Odenwald]] i en buktende dal avgrenset av [[Königstuhl (Odenwald)|Königstuhl]] (568&nbsp;m) og [[Gaisberg (Heidelberg)|Gaisberg]] (375&nbsp;m) i sør og [[Heiligenberg (Heidelberg)|Heiligenberg]] (445&nbsp;m) i nord på høyre elvebredde. Neckar renner her fra øst mot vest. Neckar munner ut i [[Rhinen]] ved [[Mannheim]] rundt 22&nbsp;km nordvest for byen. 

[[Fil:Heidelberg from the Castle.jpg|thumb|350px|Heidelberg sett fra slottet.]]
[[Fil:Heidelberg Stadtteile 2012.svg|thumb|left|200px|Bydistrikter i Heidelberg]]
I det sentrale området av byen ligger Altstadt og Bergheim. Altstadt er den eldste bydelen og ligger på sørsiden av Neckar mellom elva og Königstuhl. Dette er historisk sett kjernen i byen. De fleste severdighetene i byen som [[Heidelberger Schloss]], befinner seg i Altstadt. Til denne bydelen hører også områdene hvor Molkenkur, Kohlhof og Speyerer Hof ligger. Bergheim ligger vest for Altstadt. Den tidligere landsbyen Bergheim er eldre enn Altstadt. Rester etter menneskelig aktivitet lar seg spore tilbake til tidlig steinalder. Bergheim ble først nevnt i [[Lorscher-kodeksen]] fra 769. I 1392 ble landsbyen oppløst og innbyggerne ble tvangsinnlemmet i den raskt voksende residensbyen Heidelberg.

Weststadt ligger sørvest for Altstadt og sør for Bergheim og går over til Südstadt lenger sør. Disse bydelene oppstod under den raske befolkningsveksten Heidelberg hadde under [[industrialisering]]en og etter [[andre verdenskrig]]. I Südstadt ligger [[gravlund]]en Bergfriedhof hvor tallrike berømte personligheter er gravlagt. Blant disse er [[Reichspräsident|rikspresident]] [[Friedrich Ebert]], dirigenten og komponisten [[Wilhelm Furtwängler]], vitenskapsmennene [[Carl Bosch]] og [[Robert Bunsen]], kirurgen og kreftforskeren [[Vincenz Czerny]], astronomen [[Max Wolf (astronom)|Max Wolf]], teologen [[Martin Dibelius]], oppfinneren [[Felix Wankel]], rettsfilosofen [[Gustav Radbruch]], sosiologen [[Max Weber]], presten [[Alfons Beil]] og dikteren [[Hilde Domin]]. I Mark-Twain-landsbyen bor amerikanske soldaten, mens mange av dem arbeider i ''Campbell-kasernen''. Bahnstadt<ref>[http://www.heidelberg.de/servlet/PB/menu/1140338/index.html Stadt Heidelberg] {{Wayback|url=http://www.heidelberg.de/servlet/PB/menu/1140338/index.html |date=20090206173401 }}</ref> som for øyeblikket er under etablering, ligger vest for Weststadt. 

Videre sørover ligger bydelen Rohrbach med Hasenleiser og Bierhelder Hof. Rohrbach ble innlemmet i Heidelberg i 1927, og siden 1971 har bydelen disponert et museum som ligger i det gamle rådhuset og som presenterer stedets historie. Sørøst for Rohrbach ligger de yngre bydelene Boxberg og Emmertsgrund.

Den største og raskest voksende bydelen i Heidelberg er Kirchheim som ligger sørvest i byen. Bydelen ble innlemmet i 1920. Til Kirchheim blir Kirchheimer Hof, landsbyen ''Patrick-Henry'' som er en bosetning grunnlagt i 1947 for den amerikanske hær, Pleikartsförster Hof og Neurott. Kirchheim ble bydel i 1920. I det vestlige Heidelberg, i utkanten av Weststadt i retning Kirchheim, ligger området «Im Mörgelgewann». Dette er et område som sosialt og optisk ligger avsides, det kan bare nås via en sidegate. Opprinnelig ble det oppført som innkvartering for flyktninger etter andre verdenskrig. I 2008 lever rundt 300 mennesker som har blitt innkvartert av byen siden de er [[uteligger|husløse]].<ref>[http://www.ndrkultur.de/programm/sendungen/glaubenssachen/gsarmut6.pdf Heidrun Graupner: „... und raus bist du!“ - Fattigdom tar framtiden fra et samfunn; ''NDR-kultur''; 30. mars 2008]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Helt vest i Heidelberg befinner bydelen Pfaffengrund seg. Den er delt i et industriområde i nord og et boligområde i sør. Navnet Pfaffengrund stammer fra det middelalderske navnet på åkerlandet som frem til 1920 ble brukt som [[åker]]. Videre nordover ligger Wieblingen med Grenzhof og Ochsenkopf. I likhet med Pfaffengrund og Kirchheim ble også Wieblingen bydel i 1920. 
[[Fil:Heidelberg_Schlierbach.jpg|thumb|Schlierbach]]
På den nordlige bredden av Neckar, på høyde med sentrum, ligger bydelen Neuenheim. Utviklingen av Neuenheim begynte allerede i [[romerriket|førromersk]] tid, men ble innlemmet først i 1891. I Neuenheimer Feld ligger det nye universitetsområdet til [[Ruprecht-Karls-Universität]]. Videre nordover ligger Handschuhsheim som ble innlemmet kort tid etter Neuenheim, i 1903. Navnet går antagelig tilbake til en godseier i tidlig middelalder som hadde en hånd eller en hanske i sitt våpenskjold.

På sørsiden av Neckar i øst ligger Schlierbach. Den ble førstegang nevnt i 1245. Området er i dag først og fremst et boligområde. På den andre siden av Neckar ligger Ziegelhausen med Peterstal. Ziegelhausen ble nevnt noen år før Schlierbach, i 1220. Området har antagelig vært i bruk siden romertiden.

Siden Heidelberg ligger i en av de varmeste regionene i Tyskland, trives flere planter som for sentraleuropeiske forhold er besyndelige, som [[mandel]], [[ekte fiken]] og til og med et [[oliven]]tre i Freiland (Gaisbergstraße). Philosophenweg er byens balkong med mange eksotiske vekster. Her ble det igjen satt i gang med [[vindrue]]r i 2000. I Heidelberg finnes en av de mest levedyktige ville bestandene av den nyinnførte [[halsbåndparakitt]]en, samt en vill bestand av [[svanegås]].