Redigerer Heia stasjon (avsnitt)

== Historie om stasjonen og nærområdet ==

Etter en heftig debatt om hvor jernbanetraseen i [[Indre Østfold (distrikt)|Indre Østfold]] skulle gå, var [[Østre linje]] endelig klar for ordinær drift den 24. november [[1882]], selv om den store feringen og markeringen uteble. Brødrene Hans og Nils Andreasen Heia brukte sin innflytelse som venstrepolitikere og medlemmer av herredsstyret for å sikre at det ikke skulle bli stasjon på [[Gutu holdeplass|Gutu]], da man fryktet at en stasjon på Heia ville bli vanskelig å gjennomføre med en annen stasjon så nær. 
Etter jernbanens åpning i 1882 var det nemlig ingen stasjon mellom [[Eidsberg stasjon]] og [[Rakkestad stasjon]].

Men den 10. juli [[1896]] ble Heia stoppested med ekspedisjonshus uten bolig åpnet.
Seinere, ca. en ti års tid (1907/08), ble nytt godshus satt opp i tillegg til en plattformsutvidelse. I 1909 ble stasjonsbygget flyttet og står i dag på [[Bjørgeseter stasjon]], nytt stasjonsbygg ble satt opp.

På østsiden av jernbanen satte Johan Anton Larsen opp bygningen Nordby rundt 1914. Dette bygget solgte han til [[Norges Statsbaner]] noen år seinere.{{tr}} I 1. etasje bodde banemesteren, mens stasjonsmesteren bodde i 2. etasje.

Folk møtte fram for å se toget, melkebøndene kom for levere melka som ble sendt én gang i døgnet, og dyra som skulle til [[Fellesslakteriet]] i [[Oslo]] måtte også gå gjennom Heia stasjon.

Østre linjes stasjoner opplevde fram til [[1920]] en rekke forbedringer og oppgraderinger. Godshus ble utvida, flere spor kom til, nye lasteramper ble satt opp og noen ganger ble til og med stasjonsbyggene utvidet på grunn av den store trafikken. 
Området Heia huset også ei sag, Gran, dette førte til at man på Heia fikk et sidespor med lasterampe for å kunne frakte plank til høvleriene i [[Sarpsborg]] og [[Fredrikstad]] via Heia stasjon.

[[Fil:Poststempel fra Heia2.jpg|thumb|125px|left|Poststempel fra Heia. {{Byline|Hans Rasmus Glomsrud}}]]
[[Fil:Poststempel fra Heia.jpg|thumb|125px|left|Poststempel fra Heia. {{Byline|Hans Rasmus Glomsrud}}]]

Heia stasjon huset også et [[poståpneri]] allerede fra [[1902]] av, og det var stasjonsekspeditør Th. Heen som hadde jobben som poståpner. Helt til slutten av 1950-tallet lå blant annet poståpneriet i et hus på Gran i Rakkestad, før det ble flyttet til Lilleby ved Heiaveien en tid før 1960. Fram til minst midten av 1960-tallet var det postsortering der.

I 1974 ble poståpneriet nedlagt og erstattet av et landpostbud som tok seg av distribusjonen av post til nærområdet. Poststedsnavnet tilhørende Heia forandret seg som årene gikk, selv om nummeret holdt seg stabilt: 1882 Heia Station (1902), 1882 Heia Stasjon (1917), 1882 Heia stasjon (1954), 1882 Heia (1959), 1880 Eidsberg (1974–).

Egen [[telefonsentral]] kunne man også finne på Heia, etter byggingen av telefonlinjen mellom Heia og [[Trømborg]] i [[1906]]. Automatiseringen av denne sentralen skjedde før 1950.

Det var med tiden to butikker på Heia. Vest for jernbanesporet, på Nyland og nord for Heiaveien fantes det landhandel fra slutten av [[1890-tallet|1890-åra]] fram til rundt 1980, T. Valebjørg og H.G Thune stod bla. for driften.
Bak stasjonsbygget fant man [[Samvirke]]laget i området, som fikk selge øl, noe som var lov i [[Rakkestad]]. Det spesielle med Heia og området generelt er at grensen mellom [[Rakkestad]] og [[Eidsberg]] gikk rett gjennom området. Dette førte derfor til at øltørste eidsberginger kunne gå de få metrene det var over til samvirkelaget og få kjøpt seg øl, som ikke var lov å selge i Eidsberg.

En tredje butikk skal det også ha vært på begynnelsen av [[1900-tallet]] i det såkalte «Kremmerhuset», hovedbygget på Flatberg.

Et hønseri fant man et stort lokale til, sør for Heiaveien. Dette lokalet fant plass til to leiligheter og kontor i tillegg til produksjonslokalet, og huset bedriften Norvia AS mellom 1972 og 2000. Bedriften drev med produksjon av [[bygningsbeslag]] og ventilasjonskanaler, det var opp mot 7-8 mann som hadde sitt arbeide der. Etter nedleggelsen har deler av lokalene blitt brukt til lagerplass. Et fryseri og flere minkbur lå litt sørvest for produksjonslokalet, på 1980-tallet ble disse minkburene revet.

Med unntak av misjonshuset er det lite aktivitet på Heia i dag. Stasjonsbygget ble revet på slutten av [[1980-tallet]] og [[Mysen stasjon|Mysen]] er, med bare noen få unntak om dagen, endestasjon for togene fra Oslo, dette gjør at Heia og [[Rakkestad stasjon|Rakkestad]] får kun noen ytterst få avganger om dagen. Og etter Rakkestad er det helt slutt og ingen ordinær passasjertrafikk til [[Sarpsborg stasjon|Sarpsborg]] i det hele tatt. Jernbanegården Nordby står ennå, men «butikken til Thune» som butikklokalet på Nyland lød under ble revet på begynnelsen av 1990-tallet (1993–1994), selv om lageret og bolighuset som gav rom til den eldste butikken på Nyland ennå står. Til tross for at Samvirkelaget la ned i 1972 står butikkbygningen, som i dag huser leiligheter, og lageret fortsatt.

[[Fil:Heia misjonshus.jpg|thumb|300px|Heia Misjonshus. {{Byline|Hans Rasmus Glomsrud}}]]

=== «Misjonshuset» === 
Heia Misjonshus, Ebeneser ble bygget i [[1931]] av Østre Os Manns- og Kvinneforening (Rakkestad) og Heensfjerdingen Manns- og Kvinneforening (Eidsberg), etter mange husmøter rundt på gårdene i området i årene før (fra slutten av 1800-tallet og fram til da). Byggingen ble anført av Ole Anton Degnes (f. 1871, d. 1946). «Heia Misjonshus» eller simpelthen «Misjonshuset» som det det på folkemunne går under, har oppgjennom tiden funnet rom for [[Indremisjon]], [[Den norske Santalmisjon|Santalmisjon]], [[Den norske Sjømannsmisjon|Sjømannsmisjon]], [[søndagsskole]], barneforening og Yngres. Misjonshuset har i tillegg stått bak flere årlige arrangementer hvor man i tillegg til bla. påskefrokost og grøtfest, har [[juletrefest]] og en [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai-feiring]] som kan samle opp mot 100 mennesker. 
Heia misjonsforening ble siftet i [[1994]], etter sammenslåing av Østre Os Manns- og Kvinneforening og Heensfjerdingen Manns- og Kvinneforening, og står i dag for driften av misjonshuset som er tilknyttet [[Det Norske Misjonsselskap]], Østfold krets.
Søndagsskole, barneforening og basar arrangeres den dag i dag (Yngres har det vært helt til det siste), og 2003 var det ca. 60 møter i året. Misjonshuset har 100 sitteplasser, en stor sal, en mindre sal, et komitérom, kjøkken, stor kjeller (som tidligere har blitt benyttet som møtelokale) og en vaktmesterbolig i 2. etasje. 
Fra 2009 er det også byggningsarbeide med blant annet nye toaletter.