Redigerer Heggedal (avsnitt)

== Stedsnavnet og historie ==
Stedet har sitt navn fra gården ''Heggedal'' som lå på østsiden av [[Åroselva|Groelva]] like sør for Gjellumvannet. Ifølge [[toponymi|stedsnavngranskeren]] [[Oluf Rygh]] har gården navn etter elva [[Hegga (Røyken)|Hegga]], nå kjent som «Skitthegga», som løper fra Heggsjøen vest i [[Kjekstadmarka]], gjennom [[Røyken]] til Heggedal.<ref>{{Kilde bok |forfatter= [[Oluf Rygh]] |utgivelsesår= 1999 |tittel= Norske Gaardnavne |isbn= 8290520336 |forlag= Bjørn Ringstrøms antikvariat |url= https://www.nb.no/items/dafdc2b735e39939258b9b205a73d871?page=175 |side= 161}}</ref> Heggsjøen fikk sitt navn fra heggetrærne, som blomstret mye av i nærområdet. [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1300-tallets siste tiår nevner gården to ganger. Den var lange tider geistlig gods under Oslo [[Benefisert gods|prestebol]]. Under [[Den store nordiske krig]] i 1715 fungerte gården en tid som [[dragon]]kvarter. Gården hadde om lag 300 [[dekar|mål]] dyrket jord og 1000 mål skog.

Da [[Drammenbanen]] åpnet i oktober 1872, gikk traseen sørover fra Asker langs vestsiden av [[Bondivann]] og Gjellumvannet, og videre langs Skitthegga til [[Røyken (tettsted)|Røyken]]. [[Heggedal stasjon]] åpnet to år senere. I årene som fulgte vokste det fram et industrisamfunn rundt stasjonen og sørenden av Gjellumvannet. Flere bedrifter ble etablert her, blant annet en fyrstikkfabrikk, [[Askim Gummivarefabrik|Viking Gummivarefabrikk]], Heggedal Ullvarefabrikk, [[Sætre (bedrift)|Sætre Kjeks]], en trevarefabrikk og et meieri. Industrien hentet kraft og vann fra elvene Groelva, Skitthegga og [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]], som alle tilhører [[Årosvassdraget]]. Mellom 1895 og 1917 ble det i Groelva gradvis bygget ut en dam med kraftverk, Kistefossdammen og [[Kistefoss kraftverk (Asker)|Kistefoss kraftverk]]. Fram til 1930-årene var Heggedal den eneste togstasjonen mellom Asker og Røyken.

Under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge]] i andre verdenskrig holdt motstandsbevegelsen til i hytter nær Heggedal. I sommeren 1944 var hytta «Bekkestua» oppe på Underlandsåsen, like vest for Heggedal, hovedkvarter for sabotørene i [[Osvald-gruppen]]. Høsten 1944 ble gruppas leder [[Asbjørn Sunde]] og to av hans menn overrasket av tyske soldater, og måtte skyte seg ut. En tysker ble drept, og hyttene som hadde huset motstandsfolk ble brent av tyskerne. Bekkestua ble bygget opp igjen etter krigen, og «Nye Bekkestua» er blitt et krigsminne, eid av Asker kommune, disponert av det lokale historielaget.<ref>{{Kilde www |url= https://iheggedal.no/wp-content/uploads/2014/02/HP-5-2013-liten.pdf |tittel= Bekkestua på Underlandsåsen – et krigsminne |utgave= oktober 2013 |side= 3–4 |besøksdato= 2022-11-15 |utgiver= Heggedalsposten |dato= 2022-08-23 |arkiv-dato= 2022-11-13 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20221113201904/https://iheggedal.no/wp-content/uploads/2014/02/HP-5-2013-liten.pdf |url-status= yes }}</ref>

[[Heggedal kirke]] fra [[1931]] er en [[langkirke]] bygget i tømmer for private midler. [[Pinsekirken Eben-Ezer Heggedal]] ble stiftet i [[1929]], og er en [[frikirke]]lig [[menighet]] tilsluttet [[Pinsebevegelsen i Norge|den norske pinsebevegelsen]]. Forsamlingshuset til Asker Menighet av [[Jehovas Vitner]] ligger også i Heggedal sentrum.

Heggedal har én barneskole og én ungdomsskole; [[Heggedal skole|Heggedal barneskole]] på Gjellum og [[Hovedgården ungdomsskole]] like sør for sentrum. Barneskolen ble bygget om på begynnelsen av 2010-tallet, og ble igjen tatt i bruk i desember 2016.<ref>{{Kilde www |url= https://www.asker.kommune.no/asker-mot-2030/stedsutvikling/heggedal/ |tittel= Utviklingen av Heggedal |besøksdato= 2022-06-02 |utgiver= asker.kommune.no}}</ref> Heggedal har også flere barnehager.

Som andre tidligere industristeder har Heggedal en sterk lokal identitet og et levende foreningsliv. Idrettslaget Heggedal IL ble etablert i 1914, og er i dag slått sammen med Vollen idrettslag til [[Gui Sportsklubb]]. [[Heggedal og Blakstad skolekorps]] ble stiftet i 1956, og har i dag har base på nye Heggedal skole. [[Heggedalsposten]] er en egen lokalavis for tettstedet Heggedal og omegn, som utgis seks ganger årlig. Stedet har også et aktivt historielag, [[Heggedal og omegn historielag]], som gir ut en egen lokalhistorisk årbok.