Redigerer Hedy Lamarr (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lamarr ble født Hedwig Maria Eva Kiesler i en [[jøde|jødisk]] familie i Wien i [[Østerrike-Ungarn]]. Hennes far var Emil Kiesler, en bankier fra [[Lemberg]]. Hennes mor Gertrud, født Lichtwitz, var en pianist fra [[Budapest]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.highbeam.com/doc/1G1-78975068.html |tittel=HIGH CLASS WHORE.(actress Hedy Lamarr) |besøksdato=2016-08-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110812050144/http://www.highbeam.com/doc/1G1-78975068.html |arkivdato=2011-08-12 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=AK&s_site=ohio&p_multi=AK&p_theme=realcities&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0EB6D5639CBDD2C6&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM |tittel=HEDY LAMARR, SCREEN BEAUTY AND CELLULAR PHONE INNOVATOR |besøksdato=2016-08-09 |arkiv-dato=2012-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121012141936/http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=AK&s_site=ohio&p_multi=AK&p_theme=realcities&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0EB6D5639CBDD2C6&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM |url-status=yes }}</ref> Som barn studerte Hedy [[ballet]] og [[klaver]]. Da hun arbeidet med [[Max Reinhardt]] i [[Berlin]], omtalte han henne som «den vakreste kvinne i Europa». Hennes mor kalte henne «[[Snøhvit (eventyr)|Snøhvit]]» på grunn av hennes kullsvarte hår, [[porselen]]shvite hud og lyse, grågrønne øyne.<ref>[https://medium.com/the-hairpin/scandals-of-classic-hollywood-the-ecstasy-of-hedy-lamarr-6131a25291d0 Anne Helen Petersen: ''Scandals of Classic Hollywood: The Ecstasy of Hedy Lamarr]</ref>

=== Skuespillerinne ===
Som tenåring fikk hun flere store filmroller i tyske filmer, der hun spilte sammen med stjerner som [[Heinz Rühmann]] og [[Hans Moser]].

I begynnelsen av 1933 medvirket hun i [[Gustav Machatý]]s skandaleomsuste film ''[[Ekstase (film)|Ekstase]],'' en [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakisk]] film laget i [[Praha]], der hun spilte en uoppmerksom og gammel manns kjærlighetssyke unge hustru. En romantisk scene med næropptak av hennes opphissede ansikt og et langt opptak der hun bader naken i en innsjø i skogen og løper naken gjennom skogen, gjorde filmen berømt. Filmen ble fordømt av pave [[Pius XI]],<ref>[https://www.bbc.com/culture/article/20151219-hedy-lamarr-racy-actor-and-technology-pioneer ''IT-girl: Racy actor and technology pioneer, BBC Culture'']</ref> og versjonen som ble vist i USA fikk klippet inn en [[bryllup]]sscene før ekstasescenen. Dessuten var det under ekstasen lagt på en rar ''[[voiceover]]'', som erklærte at «''I'm so happy we're married! Woo hoo, we're married - yes, married!''»<ref>[https://medium.com/the-hairpin/scandals-of-classic-hollywood-the-ecstasy-of-hedy-lamarr-6131a25291d0 Anne Helen Petersen: ''Scandals of Classic Hollywood: The Ecstasy of Hedy Lamarr]</ref>

=== Ekteskap med Friedrich Mandl ===
Den 10. august 1933 giftet hun seg med den 13 år eldre våpenfabrikanten [[Friedrich Mandl]] fra Wien. Senere beskrev hun ham i sin selvbiografi ''Ecstasy and Me'' som en dominerende og sjalu mann som forbød henne å spille i filmer og til tider holdt henne innesperret i deres palé. Han oppkjøpte alle kopiene av ''Ekstase'' han kunne få tak i, ettersom han ikke likte hennes opptreden og ansiktsuttrykk i den. (Lamarr hevdet at hennes lidenskapelige ansiktsuttrykk skyldtes at instruktøren stakk henne med en nål).<ref name="Independent">[http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/film-and-tv/features/the-ecstasy-488903.html The ecstasy], [[The Independent]], 30. januar 2005</ref>

Mandl forhindret henne fra å fortsette skuespillerkarrieren, og tok henne i stedet med til møter med teknikere og forretningspartnere. På disse møtene fikk den matematisk begavede Lamarr førstehåndsinnsikt i avansert militærteknologi. Ellers var hun tvunget til å være på slottet [[Schwarzenau]]. Hun fortalte senere at Mandl til tross for sine jødiske røtter omgikkes nazistiske forretningsfolk, noe som gjorde henne rasende. I ''Ecstasy and Me'' skrev Lamarr at både [[Benito Mussolini]] og [[Adolf Hitler]] deltok i Mandls store fester. Hun fortalte først at hun slapp fri ved å kle seg ut som tjenestepike og flykte til [[Paris]], der hun fikk skilsmisse og deretter flyttet videre til [[London]]. I en annen versjon overtalte Lamarr sin mann til å gå med på at hun deltok på en fest iført alle sine kostbare smykker. Senere bedøvet hun og en tjenestepike ham, og hun unnslapp landet med sine smykker.

=== Filmkarriere i Hollywood ===
[[Fil:Hedy Lamarr in Lady of the Tropics 2.jpg|thumb|Fra filmen ''Lady of the Tropics'']]
I London møtte hun [[Louis B. Mayer]]. Hun skiftet på hans oppfordring navn til ''Hedy Lamarr'' – etternavnet var en hyldest til den vakre stumfilmskuespillerinnen [[Barbara La Marr]]<ref name="Independent" /> som døde i 1926 av en overdose.

I [[Hollywood]] ble hun ofte sett i glamorøse og forførende roller. Hennes Hollywood-debut var i filmen ''[[Algier (film)|Algier]]'' (1938). Andre filmer var ''[[Boom Town (film)|Boom Town]]'' (1940), ''[[White Cargo]]'' (1942), og ''[[Tortilla Flat (film)|Tortilla Flat]]'', basert på en roman av [[John Steinbeck]]. I 1941 ble hun og to andre Hollywoodskjønnheter - [[Lana Turner]] og [[Judy Garland]] - gitt roller i det musikalske overflødighetshornet ''[[Blant stjerner og kometer]]''.

Hun spilte i 18 filmer fra 1940 til 1949 til tross for at hun fikk barn i 1945 og 1947. Hun forlot MGM i 1945 og fikk sin største suksess i [[Cecil B. DeMille|Cecil DeMilles]] ''[[Samson and Delilah (1949)|Samson and Delilah]]'', den høyest inntjenende film i 1949. Etter et forsøk på komikk med [[Bob Hope]] i ''[[My Favorite Spy]]'' gikk det nedforbakke med karrièren hennes, og etter 1950 opptrådte hun kun sporadisk i filmer. En av hennes siste roller var som [[Jeanne d'Arc]] i [[Irwin Allen]]s ''[[The Story of Mankind]]'' (1957).

=== Oppfinner ===
[[File:Hedy lamarr - 1940.jpg|thumb|Hedy Lamarr, 1940]]
Hedy Lamarr, som var innbitt motstander av [[nasjonalsosialismen]], utviklet en i 1942 patentert radiofjernstyring for [[torpedo]]er.<ref>[http://www.google.com/patents?vid=USPAT2292387 US-Patent Nr.&nbsp;2,292,387 ''Secret Communication System''.]</ref> Dette var en innretning som ved selvstendig vekslende frekvenser var vanskelig å peile og derfor i det vesentlige sikret mot forstyrrelsessignaler. Hun hadde fått ideen til oppfinnelsen mens hun og komponisten [[George Antheil]] synkroniserte 16 [[pianola]]s fra hans ''[[Ballet Mécanique|Ballet mécanique]]'' med en film. Dette fikk de til ved hjelp av synkront avspilte [[klaverrull]]er (hullstrimler).

Problemet med radiofjernstyringen løste de ved hjelp av identiske hullstrimler i sender og mottaker. Slik kunne frekvensskiftene skje samtidig. Lamarr dro her nytte av at hun som hustru til våpenfabrikanten Fritz Mandl hadde fått tilgang til og innsikt i radioteknikk.<ref>Eliza Schmidkunz: [http://www.insidegnss.com/node/303 ''Player Pianos, Sex Appeal, and Patent #2,292,387''] {{Wayback|url=http://www.insidegnss.com/node/303 |date=20160827181419 }}. I: Inside GNSS, September 2006.</ref> Lamarr og Antheil arbeidet i noen måneder med ideen innen de presenterte den for Det nasjonale oppfinnelsesråd (National Inventors Council) i desember 1940. Formann for rådet var [[Charles Kettering]], forskningsdirektør for [[General Motors]]. Kettering foreslo for Lamarr og Antheil at de skulle patentere ideen. Med støtte fra en professor i [[elektroteknikk]] ved [[California Institute of Technology]] forberedte de patentsøknaden. Den 11.&nbsp;august 1942 ble den innvilget. Patentet ble imidlertid ikke benyttet av det amerikanske forsvar, så metoden kom aldri kom til krigstidsanvendelse.<ref>Hans-Joachim Braun: [http://www.americanheritage.com/articles/magazine/it/1997/4/1997_4_10.shtml ''Advanced Weaponry of the Stars''.] {{Wayback|url=http://www.americanheritage.com/articles/magazine/it/1997/4/1997_4_10.shtml |date=20110314161122 }}</ref> Men metoden ligger i bunn for den samtidige frekvensveksling ([[frekvenshopping]]) som senere ble benyttet i kommunikasjonsteknikken som for eksempel ved [[Bluetooth]]-forbindelser og i [[Global System for Mobile Communications|GSM]]-teknikk.

=== Senere liv ===
[[Fil:Hedy Lamarr in Lady of the Tropics.jpg|thumb|Fra filmen ''Lady of the Tropics'']]
I 1960-årene ble hun anklaget for butikktyveri. I 1967 utkom selvbiografien ''Ecstasy and Me''. Samtidig kom [[Andy Warhol]]s kortfilm ''Hedy'' ([[1966]]), også kjent som ''The Shoplifter'' (Butikktyven). Polemikken omkring butikktyveriet falt sammen med et forgjeves forsøk på å komme tilbake til filmen i ''Picture Mommy Dead'' ([[1966]]). Det endte med at [[Zsa Zsa Gabor]] fikk rollen. Hendelsen er skildret i begynnelsen av hennes selvbiografi:
{{Sitat|Forleden aften, da jeg satt alene hjemme, lidende og rugende over behandlingen jeg fikk på en politistasjon på grunn av en hendelse i et stormagasin, og etter å ha vært erstattet av Zsa Zsa Gabor (forestill deg hvordan dét påvirket mitt ego!) regnet jeg ut at jeg hadde tjent og brukt omkring tredve millioner dollar. Likevel hadde jeg tidligere samme dag ikke kunnet betale for en sandwich hos Schwabs.}}
De neste årene trakk Lamarr seg tilbake fra offentligheten og bosatte seg i [[Florida]]. Hun vendte en kort stund tilbake i overskriftene i 1991, da 78-årigen igjen ble beskyldt for butikktyveri. Beskyldningen ble avvist.

Lamarr ble [[USA|amerikansk]] statsborger den 10. april 1953.

Hun fikk en æresstjerne på [[Hollywood Walk of Fame]], nummer 6.247.<ref>[http://www.hollywoodchamber.net/icons/walk_directory.asp Hollywood Walk of Fame directory]   {{Wayback|url=http://www.hollywoodchamber.net/icons/walk_directory.asp |date=20090415010441 }}, ''Hollywood Chamber of Commerce''</ref>

Hun var gift seks ganger, med ''Fritz Mandl'', ''Gene Markey'', ''Sir John Loder'', [[Teddy Stauffer]], ''W. Howard Lee'' og ''Lewis J. Boles''. Hun hadde tre barn.

Hedy Lamarr døde i [[Altamonte Springs (Florida)|Altamonte Springs]], i nærheten av [[Orlando (Florida)|Orlando]] den 19. januar 2000. Hennes sønn ''Anthony Loder'' spredte hennes aske i [[Wienerwald]] i overensstemmelse med hennes ønske.<ref name="calling">[http://www.mischief-films.com/sub2.php?ID=1&S=E Calling Hedy Lamarr] {{Wayback|url=http://www.mischief-films.com/sub2.php?ID=1&S=E |date=20071205232850 }}, Mischief Films</ref>