Redigerer Hedevig Rosing (avsnitt)

== Liv og virke ==
Hedevig Rosing vokste opp i Danmark, der hennes norskfødte far [[Ulrik Fredrik Rosing]] (1776–1841) var sogneprest. Moren Ursula Sophie Lasson (1786–1838) var datter av generalen [[Ivar Christian Lasson]].

Hun arbeidet som privatlærerinne og som lærerinne i [[folkeskole]]n i Danmark. I 1865 giftet hun seg med sin fetter, den norske kjemikeren [[Anton Rosing]] (1828–67), og kom dermed til Norge. To år senere ble hun [[enke]], og skaffet seg ansettelse ved folkeskolen i Kristiania. I 1872 ble hun lærerinne ved [[Fredrik Glad Balchen]]s døvstummeinstitutt, og etter å ha arbeidet der i åtte år, og etter en lengre utenlandsreise, åpnet hun i 1881 en egen privatskole for døvstumme, som ble kjent som [[Fru Rossings taleskole for døve]].<ref name=":0" /> Hun planla først å opprette en liten familieskole, men oppga planen fordi hun ikke kunne få statsstøtte til en slik skole etter [[abnormskoleloven]] av 1881. Hun var bestyrerinne for skolen sin helt til 1895, da hun gikk av med den største pensjonen (1200 kr) som noensinne var bevilget en kvinne i Norge.

Hedevig Rosing var en aktiv kvinnesaksforkjemper i hele sitt voksne liv, og var hovedstyremedlem i [[Norsk Kvinnesaksforening]] og [[Landskvindestemmeretsforeningen]] rundt århundreskiftet. I 1885 bad Norsk Kvinnesaksforening regjeringen om å oppnevne en kvinne til kommisjonen som skulle forberede folkeskolelovene av 1889, og Hedevig Rosing ble utnevnt, som første kvinne til å sitte i en kongelig kommisjon. NKF-leder [[Aadel Lampe]] skrev at «i sitt politiske syn var hun nærmest konservativ, men hvor der gjaldt kvindernes frigjørelse og ret, der var hun [[Radikalisme (historisk)|radikal]], med som hun var med liv og sjæl.»<ref name="Nylænde">[[Aadel Lampe]] (1919): «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281030_001 Hedevig Rosing]», ''[[Nylænde]]'', årg. 33, nr. 2, s. 17–22</ref><ref>[[Fredrikke Marie Qvam]] (1907): «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281072_001 Hedevig Rosing]», ''[[Nylænde]]'', årg. 21, nr. 10, s. 147–148</ref>

Rosing skrev flere bøker, og hennes ''Barnets første Bog'' oppnådde stor popularitet og utkom i mange opplag over en periode på flere tiår. Boken satte standarden for de senere ABC-bøkene for grunnskolen. Den ble også utgitt på [[nynorsk]] med tittelen ''Fyrste boka aat barnet'', oversatt av [[Hans Seland]].

Hun fikk [[Medaljen for borgerdåd]] i gull i 1907.<ref name="Nylænde" />

Hun er begravet på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med ektefellen.<ref>{{Kilde www |url = http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/5674 |tittel = Enkefru Hedvig Sofie Rosing |besøksdato = 2017-10-31 |utgiver = Gravferdsetaten i Oslo kommune}}</ref>