Redigerer Hedenskap (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Etymologi]]en til «hedendom» er usikker, men det [[norsk]]e begrepet er avledet fra [[norrønt]] ''heiðinn dómr'' («hedendom») og ''heiðingi'' («hedning»), [[adjektiv]] beslektet med «[[hede]]» («[[lynghei]]») ettersom folk bosatt i udyrkede områder ble senere kristne.<ref>Bokmålsordboka: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hedning&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j Hedning]</ref> «Hede» kan da også ha hatt meningen «hjemlig», «våre områder», i kontrast til «det utenlandske» eller det fremmede. En av de tidligste overleveringer kommer fra den nordnorske [[skald]]en [[Øyvind Skaldespiller]] (død ca. 990) som i hyldningskvadet ''[[Hákonarmál]]'' tilegnet kong [[Håkon den gode]]. Her nevner Øyvind at «''landet legges øde / siden Håkon fór / til hedenske guder''».<ref>Sturlason, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', 6. utg. 2003, side 104.</ref>
[[Fil:Junotempel in Agrigent (1828-1830) - Caspar David Friedrich (MKK, Dortmund).jpg|thumb|[[Caspar David Friedrich]]: ''Junotempelet i [[Agrigento|Agrigent]]'' (1830).]]
«Hedning» finnes på [[engelsk]] som ''heathen'', avledet fra [[gammelengelsk]] ''hæðen'', og som det tilsvarende norrøne begrepet. Det kan være historisk påvirket av [[gotisk språk|gotisk]]e ''haiþi'', «boende på heia, heden», opptrer som ''haiþno'' i [[Wulfilas bibel]] på gotisk som «hedensk kvinne», (oversettelse av ''Hellene'' i [[Evangeliet etter Markus|Markus]] 7:26). Denne oversettelsen påvirket sannsynligvis det [[latin]]ske ''paganus'', «landlig, bonde», eller ble valgt pga sin likhet til [[gresk]] ''ethne'' («hedensk, ikke-jødisk»). Det er foreslått at gotisk ''haiþi'' ikke er beslektet med «heden», men er et [[lånord]] fra [[armensk]] ''hethanos'', i seg selv et lån fra greske ''ethnos''.

«[[Paganisme]]» (fra latin ''paganus'', «landlig, bonde»)<ref>Dictionary.com: [http://dictionary.reference.com/browse/pagan Pagan]</ref> er det tilsvarende begrepet til «hedendom» avledet fra latin senere på [[1300-tallet]]. ''Pāgānus'' var en som dyrket av falske guder, men opprinnelig en sivil person, det vil si ikke en av Kristus' soldater, avledet fra ''pāgus'', en «bondelandsby, landlig». Dette begrepet er en oversettelse av det [[hebraisk]]e begrepet ''gojim'' i ''[[Det gamle testamente]]'', og det gresk ''ethne'' («folk, folkeslag») i ''[[Det nye testamente]]''. ''Gojim'' ble benyttet i nedsettende om ikke-jøder, ''ethne'' om ikke-kristne. [[Etnologi|Etnologer]] unngår begrepet «paganisme», og foretrekker mer presise kategorier som «[[polyteisme]]» og tilsvarende.

I vanlig betydning er «paganisme» et gyldig begrep på norsk som [[synonym]] til «hedendom», men brukes hovedsakelig om [[paganisme|nypagenisme]] eller [[paganisme|nyhedendom]], det vil si om et moderne fenomen hvor folk søker andre religiøse trosforestillinger, som moderne [[åsatru|åsatro]] eller [[wicca]], enn de tradisjonelle og etablerte.<ref>[http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/classic/A1032166 «A Basic Introduction to Paganism»], BBC Online.</ref>

På latin er ''paganus'' den som bor på landet, det vil si de uopplyste og udannede i motsetning til de som bor i byene. Dette ordet har gitt det engelske pagan, og tilsvarer gammeltestamentets hebraisk ''gojim'' og nytestamentets greske ''ethne'', som betyr 'folk, folkeslag'.