Redigerer Hedalen stavkirke (avsnitt)

== Kirkebygningen ==
[[Fil:Hedalen stavkirke 03.07.07 003.jpg|thumb|left|150px|Hedalen stavkirke (front)]]
[[Fil:Hedal Stavkyrkje 2, Sør-Aurdal.jpg|thumb|left|150px|Hedalen stavkirke]]
[[Fil:Hedal alter.jpg|thumb|left|150px|Alter med krusifiks]]
[[Fil:Hedal madonna kopi.jpg|thumb|150px|left|Madonnaen fra Hedalen, dette er kopien]]
[[Fil:Hedal model.jpg|thumb|150px|left|Kirkemodell muligens en baldakinkroning på et madonnaskap]]
[[Fil:Prestestugu, Hedalen.jpg|thumb|150px|left|Prestestugua]]

Den opprinnelige stavkirken var en enskipet langkirke<ref name="Elsrud" /> bygd i siste halvdel av [[1100-tallet]]. Den hadde også  et litt smalere kor og muligens en [[apside]]. Den vestre delen av kirken og taket laget av sperr med gavl og [[bislag]] er det som er bevart av den originale kirken. Den første skrevne omtalen av kirken er ''Pavelige Nuntiers (sendebuds) Regnskapsbok'' fra [[1327]].<ref name="Storsletten" /> 

Ombyggingen  til en korskirke ble gjort i [[1699]] ifølge kirkeregnskapene. Da ble det opprinnelige koret også revet og erstattet med et nytt i laft. I [[1738]] ble det bygget en takrytter over [[Kryss (arkitektur)|krysset]]. Kirken hadde spontak like til [[1902]] da dette ble erstattet med et skifertak. Full restaurering ble utført i [[1902]] under ledelse av [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]].<ref name="Elsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Elsrud, Edvard  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hedalen stavkirke: i gode og onde dager gjennom 800 år | isbn = 8251614465 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300071 | side = }}</ref><ref name=":2" /> Som en del av denne restaureringen ble det tidligere sakristiet erstattet med et nytt kor, og de nye delene fikk en omgang.

===Restaureringsdebatt===
Denne restaureringen kom i stand da det var allmenn enighet om at kirken var i dårlig forfatning. Etter noe diskusjoner, hvor ett av alternativene var å bygge en ny kirke og overlate stavkirken til [[Fortidsminneforeningen]], ble det til at det i Stortingsproposisjon nummer 2 for [[1901]]&ndash;[[1902]] ble bevilget penger til en restaurering. Der står det ''Kirken har i de senere aar været i en meget daarlig forfatning, den er helt igjennem skjev, og korsbygningen har sviktet i sine sammenføyninger, trykket av taarnet ovenfor. Taget er raadent og adskillig lækt''.

Sognestyret forsøkte allerede i [[1894]] å få departementet til å gi et bidrag på 6000 kroner til bygging av ny kirke i Hedalen. Det ble gitt fikk tilsagn om 3000 kroner. Sognestyret mente dette var for lite og utarbeidet derfor en ny byggeplan. Igjen ble det uenighet om størrelsen på bidrag og lån og saken ble lagt bort i [[1896]]. Det ble stadig mer splid i bygda om det skulle bygges ny kirke eller om den gamle kirken skulle settes i stand. Det var så sterke meninger om bygging av ny kirke eller restaurering av den gamle at enkelte hevdet de ville melde seg ut om ikke gamlekirka ble restaurert. Det ble så sendt en ny forespørsel i [[1898]] om midler til bygging av ny kirke og, hvis dette ikke var mulig, støtte til å utarbeide en plan for restaurering av den gamle kirken.

Det ble bestemt at en restaureringsplan skulle utarbeides, og arkitekt Carl Berner ble sendt til Hedalen. Planen fikk et kostnadsoverslag på kroner 11291,90 og ble fremlagt for sognestyret 9. desember [[1899]]. Det skulle imidlertid fortsatt gå en tid før planen ble satt ut i livet, og først i [[1902]] kom arbeidet igang. Senere i 1902, 30. oktober, ble kirken innviet på nytt.

Restaureringsarbeidet til arkitekt Berner ble sterkt kritisert, både fra kirkelig og antikvarisk hold. I [[1907]] fikk arkitekt Henr. Jürgensen i oppdrag av fortidsminneforeningen å reise til Hedalen for å undersøke restaureringsarbeidet. I sin rapport reiser han sterk kritikk mot arbeidet. Blant  annet sier han i omtalen av det nye koret at det «burde nedrives og bygges overenstemmende med den approberede plan». Koret er fortsatt ikke slik det opprinnelig ble foreslått i Berners plan, med sitteplasser i en sval-lignende utbygging. Stavkirkedelen ble restaurert på nytt allerede i 1908 for å gi den noe av middelalderkarakteren tilbake. Riksantikvar [[Harry Fett]] skal ha vært meget misfornøyd med restaureringen da han senere inspiserte arbeidet, i henhold til hva Ole Nerby forteller i [[Avisa Valdres|Valdres]] 8. august 1922.

Overskytende deler fra denne ombyggingen ble brukt der en manglet deler til [[Øye stavkirke]].