Redigerer Heckler & Koch G3 (avsnitt)

== Historie ==
I [[1949]] ansatte den [[Spania|spanske]], statseide institusjonen [[CETME]] (''Centro de Estudios Técnicos de Materiales Especiales'') den [[Tyskland|tyske]] ingeniøren Ludwig Vorgrimler, som hadde jobbet for det berømte tyske [[Mauserwerke]] før og under [[andre verdenskrig]]. Vorgrimler hadde jobbet med det eksperimentelle automatgeværet [[Sturmgewehr 45]] (StG.45(M)). Dette våpenet tjente som utgangspunkt for forskjellige våpen hos CETME og senere hos Heckler & Koch.<ref name=gunsru_cetme>[http://world.guns.ru/assault/as60-e.htm Modern Firearms: CETME A, B, modelo 58, C Assault Rifles]</ref>

Da Vest-Tyskland trengte et nytt enhetsvåpen tidlig på [[1950-årene|1950-tallet]] valgte de opprinnelig belgiske [[FN FAL]], approbert som G1. De ønsket å produsere geværet selv på lisens, men fikk ikke til en avtale med belgierne. En lisens for [[CETME-rifle]]n var derimot mulig å få kjøpt, og den tyske staten kjøpte produksjonslisens og overførte den til Heckler & Koch. I [[1959]] ble G3 innført i det vesttyske forsvaret.<ref name="gunsru_g3">{{Kilde www |url=http://world.guns.ru/assault/as12-e.htm |tittel=Modern Firearms: Heckler & Koch G3 Assault Rifle |besøksdato=2007-06-20 |arkiv-dato=2007-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070713155743/http://world.guns.ru/assault/as12-e.htm |url-status=død }}</ref>

I [[1960]] startet utprøvingen av kandidater for nytt enhetsgevær til det norske [[Norges Forsvar|Forsvaret]]. Det var av økonomiske og politiske årsaker at G3 tilslutt ble approbert i [[1966]], da under navnet [[AG-3]]. Den viktigste konkurrenten [[FN FAL]] var dyr og produksjonsprosessen komplisert, samtidig som det var tvilsomt om våpenet kunne produseres på lisens i Norge. Hanevik<ref name="hanevik">Karl Egil Hanevik: ''Norske militærgeværer etter 1867'', ISBN 82-993143-1-3</ref> mener at det allerede var blitt tatt for gitt at Norge skulle velge G3 da denne avtalen ble undertegnet.