Redigerer Health Action Process Approach (avsnitt)

== Motivasjonsfasen ==

Motivasjonsfasen i HAPA er karakterisert av økende riskobevissthet («risk perception»), forventede positive gevinster («outcome expectancies») og oppfattet [[mestringstro]] («self-efficacy») som leder til det å formulere en målsetning/intensjon (se venstre del av figuren). 

Selv om disse selvbildene («self beliefs») vanligvis blir behandlet som urelaterte prediktorer<!-- Heh??? ja, ordet BLIR stående: I det hele tatt: Psykologi-fagfeltet lider av dårlige norsk oversettelser, dels på grunn av presisjon/nyanser og predikere/prediktor er et eksempel du vil finne i originale norske vitenskapelige psykologiartikler, dårlig begrunnelse kanskje, men...puh -->, kan det være midlertidige sammenhenger og årsakssammenhenger mellom disse. Et minimumsnivå av trussel eller bekymring må eksistere før et individ begynner å overveie de mulige gevinstene av å gå til handling og fundere på om de har kompetanse og dyktighet til å utføre handlingene. I motivasjonsprosessen vil et individs tro på de eventuelle positive elementene ved endret helseatferd påvirke målsettingen. Forskjellige positive og negative gevinster blir overveid og balansert. Dess mer man oppfattet positive gevinster som resultat av atferden endres, dess mer sannsynlig vil individet være tilbøyelig til å endre sin atferd. 

Imidlertid kan gevinstene også sees som forløpere til mestringstro, ettersom folk vanligvis gjør sine antagelser om positive gevinster som resultat av atferd ''før'' de overveier om de faktisk er i stand til endre atferden. En person som ikke tror på sin egen dyktighet til å gjennomføre ønsket endring, vil ofte mislykkes i å oppta<!-- annet ord for adoptere som er dårlig engelsk oversettelse ENIG -->, initiere og vedlikeholde den ønskede endringen. Mestringstro blir derfor sett på som den viktigste faktoren i motivasjonsfasen som kan forutsi <!-- predikerer!?, herr(E)gud, finn på noe bedre! har endret (under tvil) -->endringer i atferd.

Motivasjonsfasen avsluttes ved at det formuleres et konkret mål eller en intensjon om atferdsendring.  En slik intensjon utgjør et individs motivasjon for å nå et mål i form av retning og intensitet. Uten klare <!-- ANNET ord som i tillegg er skrevet riktig! humre, takk for red/komm., mer redigering kommer -->mål/intensjoner er det lite sannsynlig at personen er i stand til endre den uønskede atferden. Følgelig er klare mål/intensjoner blant de beste prediktorene for etterfølgende atferd. Likevel, gode intensjoner vil ikke nødvendigvis garantere tilhørende handlinger. Mange forsøk på å slutte med helseskadelige [[helsevaner|vaner]] (for eksempel røyking) mislykkes tross gode intensjoner.