Redigerer Hayy ibn Yaqdhan (avsnitt)

== Sammendrag av handlingen ==
Ibn Tufail tok navnet på fortellingen og de fleste av dens figurer fra et tidligere verk skrevet av Ibn Sina (Avicenna), men handlingsgangen er svært forskjellig, og boken var et nytt og nyskapende verk i sin egen rett. Avicennas fortelling var i all vesentlighet et tankeeksperiment om et aktiv intellekt, personifisert av en eldre vismann som instruerte fortelleren, og som representerte den menneskelige rasjonelle sjel, om universets vesen.<ref name="Davidson"/>

Handlingen i Ibn Tufails langt mer kjente arabiske roman var inspirert av Avicenna, [[kalam]] (dogmatisk islamsk teologi), og [[sufisme]] (islamsk mysterietradisjon), <ref name="Conrad"> Conrad, Lawrence I. (1996): ''The World of Ibn Tufayl: Interdisciplinary Perspectives on Ḥayy Ibn Yaqẓān'', Brill Publishers, ISBN 9004093001, s. 17</ref> og hadde også som hensikt å være et tankeeksperiment.<ref>Nasr, Hossein & Leaman, Oliver (1996): ''History of Islamic Philosophy'', Routledge, ISBN 0415131596. s. 316</ref> Romanen forteller om et [[Autodidakt|selvlært]] og vilt (usivilisert) barn, oppfostret av [[gasell]] og levde alene på en øde øy i [[Indiahavet]]. Etter at hans gasellmor døde mens han fortsatt var et barn, [[Disseksjon|dissekerte]] han henne og utførte en [[obduksjon]] for å finne ut hva som hadde skjedd med henne. Oppdagelsen at hennes død var grunnet tapet av medfødt hete, sender ham av sted «på veien til [[vitenskap]]elig undersøkelse» og på selvinnsikt.<ref>Mcginnis, Jon; Reisman, David C. (2007): ''Classical Arabic Philosophy: An Anthology of Sources'', Hackett Publishing Company, ISBN 0872208710. s. 284</ref>

Uten kontakt med andre menneskelige vesener og fullstendig ledet av sine egne åndsevner, oppdaget Hayy den endelige sannheten gjennom en systematisk prosess ved [[fornuft]]sbegrunnet og [[Logikk|logisk]] undersøkelser i sju faser av sju år hver. Hayy kom til sist i kontakt med [[sivilisasjon]]en og [[religion]]en da han møtte en skipbrudden ved navn Absal. Han avgjorde at bestemte staffasjer av religion og sivilisasjon, som billedkunst og avhengighet av materiale gjenstander, er nødvendig for det mangfold som er nødvendig for et anstendig liv. Imidlertid, mener han at billedkunst og materiale gjenstander er distraksjoner fra sannheten og bør bli avstått fra de som har fornuft til å innse at de er adspredelser.

Ibn Tufails bok reflekterer en av de viktigste tanker til muslimske filosofer (senere også en del kristne tenkere), det vil si å forente filosofi med religiøs åpenbaring. På samme tid foregriper fortellingen på en del vis senere fortellinger som [[Daniel Defoe]]s ''[[Robinson Crusoe]]'' (1719) og [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseaus]] ''[[Emile – eller om oppdragelse]]'' (1762). Fortellingen om Hayy Ibn Yaqzan har også en del likhetspunkter i den moderne fortellingen om Mowgli i [[Rudyard Kipling]]s ''[[Jungelboken]]'' (1894).