Redigerer Hawker Hunter (avsnitt)

== Design og utvikling ==

Hunter er basert på [[Hawker Sea Hawk]] som var en rettvinget jager for [[hangarskip]]. Den ble konstruert for å imøtekomme nye spesifikasjoner fra myndighetene, og bygde på grunnmodellen, men med 35 graders bakovehelning på vingene. Hawker P.1052 viste gode ytelser, men ble frafalt til videre utvikling mot produksjon. Konsernet utviklet så konseptet til P. 1081, som vakte RAFs interesse uten bestilling. Denne ble bare laget i ett eksemplar som krasjet 1951.

I [[1946]] kom spesifikasjoner for en dagslysjager med jetdrift. Konstruktøren endret basisdesignen  til å passe med [[Rolls-Royce Avon]]-[[turbojet]]motoren som var mere kompakt enn forgjengeren. I første omgang tenkte man luftinntaket foran, men det ble flyttet til vingeroten for å gi plass til våpnene og radarkapselen i nesa. Halerorarrangementet ble også modifisert for å unngå tekniske og stabilitetsproblemer.

P.1067 fløy for første gang [[20. juli]] [[1951]], med en [[Rolls-Royce Avon 103]]-motor fra et [[English Electric Canberra]] bombefly. Skyvekraften var 6&nbsp;500 pund (28,91 kN). Den neste hadde nesten fullt utstyr og motorkraften var 7&nbsp;550 pund (33.58 kN). Backupen fikk en ny motor fra Armstrong Siddeley: [[Armstrong Siddeley Sapphire|Sapphire]] med 8&nbsp;000 punds skyvekraft. Den fløy [[30. november]] [[1952]] og var sølvfarget, mens de Avon-utstyrte var grønne.

Hunter var allerede bestilt via forsyningsministeriet. Den første ''Hunter F.1'' med [[Avon 113]] motor(7&nbsp;600punder) fløy [[16. mars]] [[1953]]. De første 20 flyene var egentlig før-produksjonsmodeller med stadige endringer. [[7. september]] [[1953]] satte en ''Hunter F Mk3'' med [[Neville Duke]] ved spaken ny hastighetsrekord for fly med 727,63 miles per time over en 3 km strekning. Rekorden varte snaue tre uker før RAFs [[Supermarine Swift]] brøt den 25. september.