Redigerer Hawaii (avsnitt)

== Historie ==

=== Kānaka maoli ===
Befolkningen av Hawaii skjedde trolig bølgevis gjennom flere århundrer, trolig mellom år 300 og 1300 e.Kr., men det er knyttet usikkerhet til akkurat når og hvor fra det hele startet. Det er imidlertid enighet om at det trolig var fra sentrale områder i [[Polynesia]], kanskje [[Marquesasøyene]]. Dette støttes av [[hawaiisk|hawaiisk språk]], som er et [[polynesiske språk]] som lingvistisk tilhører [[austronesiske språk|den austronesiske språkgruppen]]. De første folkene som kom til Hawaii kalte seg ''[[kānaka maoli]]'', som betyr ''sanne mennesker''. På 1300-tallet tok det også til med innvandring fra [[Tahiti]].

På Hawaii utviklet kānaka maoli-folket et hierarkisk sosialt system, som henger nøye sammen med en slags religiøs forståelse av at mennesket er beslektet med sine omgivelser og alle andre levende vesener. Jord og annet liv skulle ikke eies, men pleies, elskes og respekteres som om det var en eldre slektning. Høvdingene var bindeleddet til gudene og hadde ''mana'', en guddommelig makt og kraft som måtte beskyttes med ''kapu'', en hawaiisk form for [[tabu]].

=== Huladans ===
[[Fil:Hula Kahiko Hawaii Volcanoes National Park 02.jpg|miniatyr|Hula kahiko {{Byline||[[Hawaii Volcanoes nasjonalpark]]}}]]
[[Huladans|Hula]] er en seremoniell dans for gudene, utført av urbefolkningen på Hawaii. Det er en dans etter frie rytmer (''oli'') og med liturgisk sang (''mele''). Det hevdes at hula også ble danset under menneskeofringer og lignende.

Hula i vestlig sammenheng blir imidlertid gjerne forstått som en sensuell dans utført til smektende [[hawaiimusikk]], som inkluderer instrumenter som ikke fantes på Hawaii da europeerne ankom. De opprinnelige instrumentene var enkle selvgjorte rytmeinstrumenter (perkusjonsinstrumenter) som ble assistert med sang. Denne tradisjonelle formen kalles ''hula kahiko'' og regnes gjerne til tiden før 1894. Den moderne huladansen blir imidlertid gjerne akkompagnert av [[ukulele]], [[gitar]], [[steelgitar]] og [[kontrabass]], i tillegg til rytmeinstrumentene. Denne formen kalles ''hula ʻauana'' og regnes gjerne til tiden etter 1894.

De opprinnelige danserne (kvinner og menn) var toppløse og bar tradisjonelle klær og hodepynt gjort av bladverk fra grønne planter og blomster, så det tok ikke lang tid før dansen ble forbudt, etter at [[Kalvinisme|de kalvinistiske amerikanske misjonærene]] ankom øyene den [[3. mars]] i [[1820]], med [[Hiram Bingham I|Hiram Bingham]] (1789–1869) i spissen. De kristne kolonistene var nemlig dypt sjokkert over at Hawaiis halvnakne innfødte danset den syndige huladansen.{{Sitat|Noen av oss måtte snu oss bort fra synet, med tårer i øynene. Andre, med sterkere nerver, så ikke bort, men virket som de holdt på å utbryte: Kan dette være mennesker? Kan slike vesener bli siviliserte? Kan de bli kristne?|[[Hiram Bingham I|Hiram Bingham]] (1789–1869)}}

=== Historisk tidslinje ===
[[Fil:Kamehameha I, portrait by James Gay Sawkins.jpg|miniatyr|[[Kamehameha I|Kamehameha den store]] <br />(ca. 1758–1819)]]
* 300–1300 e.Kr. – Tidlig bølgevis polynesisk [[innvandring]] av øyene. Akkurat når det begynte er usikkert.
* 1300–1400 e.Kr. – Innvandringen fra [[Tahiti]] tar til.
* [[1778]], [[januar]] – [[James Cook]] går i land i [[Waimea]] på [[Kauai]] og «oppdager» med det [[Hawaiiøyene]]. Han gir arkipelet navnet ''Sandwichøyene'', etter [[John Montagu, 4. jarl av Sandwich]].
* [[1779]], [[14. februar]] – James Cook blir drept i [[Kealakekua Bay]] på [[Hawaii (øy)|Big Island]], av lokalbefolkningen.
* [[1795]] – Øyene blir for første gang samlet under krigerkongen [[Kamehameha I]] (1758–1819).
* [[1810]] – Kamehameha I forener øyene i ett rike.
* [[1819]], [[8. mai]] – Kamehameha I dør og [[Kamehameha II]] (Liholiho) blir konge (mo`i).
* [[1820]], [[3. mars]] – [[Kalvinisme|Amerikanske kalvinistiske misjonærer]] ankommer øyene.
* [[1824]], [[juli]] – Kamehameha II dør av [[meslinger]] i [[London]].
* [[1826]] – Amerika anerkjenner Hawaiis selvstendighet.
* [[1843]], [[28. november]] – [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] anerkjenner Hawaiis selvstendighet.
* [[1851]] – [[Kamehameha III]] (1814–1854) setter øyene under USAs beskyttelse.
* [[1887]] – Den formelle kongemakt opphører.
* [[1894]], [[4. juli]] – Hawaii blir erklært som republikk. Dronning [[Liliuokalani]] blir avsatt.
* [[1898]], [[12. august]] – USA annekterer Hawaii etter ordre fra daværende president [[William McKinley]], som lenge hadde arbeidet med å få til dette.
* [[1900]] – Hawaii blir et eget territorium under USA.
* [[1941]], [[7. desember]] – [[Pearl Harbor]] blir angrepet av [[Japan]]. USA går inn i [[andre verdenskrig]] på de allierte side.
* [[1959]], [[21. august]] – Hawaii blir innlemmet som USAs 50. stat.
* [[1993]], [[23. november]] – USA beklager offentlig å ha innlemmet Hawaii i unionen på ulovlig måte.

=== Skandinaver på Hawaii ===
En [[folketelling]] i [[2000]] viste at over 9&nbsp;000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har [[Norge|norske]] røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som [[plantasje]]eiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra [[Halden]].<ref>http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Emigrasjon/Til-Hawaii</ref> Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til [[Drammen]] for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i ''[[Drammens Tidende]]'' fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og [[trelasthandel]], med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse.<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</</ref>

27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken «Beta» var det 327 voksne og 69 barn.<ref>{{kilde www |url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880be&spraak=n&metanr=3286 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170202233924/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880be&spraak=n&metanr=3286 |arkivdato=2017-02-02 }}</ref> De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale [[Østlandet]], men det var også folk fra [[Sverige]] og [[Danmark]].<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 1)</ref> De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med [[salme]]r og tårer i [[Bragernes]] bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.

Julaften 1880 rundet «Beta» [[Kapp Horn]]. Dagen ble feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet av reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var [[Panama-kanalen]] ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til [[New York]], og medførte i tillegg to krysninger av [[ekvator]].<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</ref>

18. februar 1881 ankret «Beta» opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet «Musca» med ytterligere 200 emigranter.<ref>{{kilde www |url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&spraak=n&metanr=3287 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160917034411/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&spraak=n&metanr=3287 |arkivdato=2016-09-17 }}</ref> Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på [[mølle]]r og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså [[slaveri|slaver]].

Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med [[streik]] og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel.<ref>Torbjørn Greipsland: ''Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii'', Emigrantforlaget, 2004, ISBN 82-996928-0-6</ref>

Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr ''akamei'' «oppvakt, intelligent» på hawaiisk.<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 3)</</ref>

Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred – ''Alapai'', Arthur – ''Aka'', Ernst – ''Eleneki'', Erik – ''Elika'', Thomas – ''Koma'', Markus – ''Maleko'', Normann – ''Nomana'', Robert – ''Lopaka'', Elisabeth – ''Elikapeka'', Hilde – ''Hileka'', Ingrid – ''Inakika'', Josefine – ''Lokapine'', Olga – ''Oleka'', Marie – ''Malia''. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen<ref>http://archives.starbulletin.com/2002/04/05/news/story4.html</ref> – det siste etter sin norske bestefar.<ref>{{Kilde www |url=http://www.emigrantforlaget.no/aloha.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |arkiv-dato=2010-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100712155352/http://www.emigrantforlaget.no/aloha.htm |url-status=yes }}</ref>