Redigerer Havneavgift (avsnitt)

== De ulike avgiftstypene ==
=== Anløper havnen ===
De første havneavgiftene var ringpengene og bøyepengene som ble innført på begynnelsen av 1600-tallet. Avgiftene var pålagt alle skip som anløp havnen, og ble regulert etter fartøyets størrelse og liggetid. Havnefogdpenger ble innført i 1735 og var en avgift på ankomne fartøyer beregnet etter størrelse og liggetid. Lov av 1827 innførte heving av takstene, samt at de minste fartøyene også ble gjort avgiftspliktige. Pengene gikk til havnefogdens underhold og dekning av hans tjenestemidler. I 1898 fikk havnefogden fast lønn og avgiften gikk inn i [[havnekassen]].

Tonnasjeavgift, innført i 1894, ble ilagt fartøyer som anløp, losset og lastet i havnen. Etter hvert ble denne avgiften utvidet til å gjelde flere typer fartøyer. Tonnasjeavgiften ble opphevet i 1988. I dag blir en anløpsavgift ilagt fartøy som betaling for bruk av sjøarealet og innretninger m.m.

=== Bryggepenger/kaiavgift ===
Bryggepenger ble innført i 1874. Etter hvert ble benevnelsen endret til kaiavgift som den kalles også i dag. Avgiften ilegges fartøy når det fortøyer, og skal være betaling for bruk av offentlige kaier eller fortøyningsinnretninger som eies eller forvaltes av havnevesenet.

=== Lasting og lossing === 
[[Mudring|Mudderpengene]] var en avgift innført i 1754 på diverse innførte varer over tollstedene. Fra 1814 økte mudderpengene ved at også enkelte eksportvarer måtte fortolles. Avgiften ble opphevet i 1842.

I 1842 ble det fastsatt et prosenttillegg på innførte varer over tollstedene. Prosenttillegget varierte mellom 1–3 prosent. Tillegget ble i 1935 avløst av trafikkavgiften. Denne avgiften gjelder varer innført over havnen uten hensyn til om de var tollpliktige og om de ble ført over offentlige brygger eller ei. Avgiften skulle også legges på eksportvarer. 
I dag blir en vareavgift ilagt varer som betaling for bruk av offentlige kaier og arealer m.m., både import- og eksportvarer.

I tillegg ilegges hver passasjer i utenriksfart en passasjeravgift.