Redigerer Havhest (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Eissturmvogel02.jpg|thumb|left|Havhest på fugleøya [[Runde]]]]
[[Fil:Havhest 23 Svalbard BG 67.jpg|venstre|miniatyr|Havhest ved Svalbard]]
[[Fil:Fulmarus glacialis MHNT ZOO 2010 11 42 Grímsey Island.jpg|thumb|175px|Egg etter havhest.]]
[[Fil:Havhest 23 Svalbard BG 68..jpg|miniatyr|Havhest]]
Havhest ligner en del på [[måker]], men den er ikke nært [[slektskap (evolusjon)|beslektet]] med disse. Arten blir {{nowrap|45–50 cm}} lang og veier {{nowrap|450–1 000 g}}, mens [[vingespenn]]et utgjør {{nowrap|102–112 cm}}.<ref name="Mallory, Hatch & Nettleship (2020)"/> Havhest er nært beslektete [[sørhavhest]], som er noe større og har et vingespenn på {{nowrap|114–120 cm}}.<ref name="Carboneras, Jutglar & Kirwan (2020)"/>

Havhesten lever av [[fisk]] og [[fiskeslo]]. De flyr ute over havet mesteparten av tiden, bortsett fra i hekketiden.

Den blir forplantningsdyktig 8-10 år gammel og hekker i fjellhyller. Havhesten legger ett hvitt egg, som de ruger på i {{nowrap|55–57}} dager, den lengste rugetiden av noen fugleart i Norge. Begge foreldrene ruger på skift, i opptil 11 døgn. Hvis det kommer ubedte gjester, kan ungene spre ut en illeluktende luktolje mange meter. Luktoljen vil matte fjærdrakten på flyvende [[predasjon|predatorer]], og kan føres til deres død.
Oppe på nebbet ligger det et rør fra en saltkjertel, ved hjelp av den skiller havhesten ut mye av saltet fra maten og kvitter seg med det via røret på nebbet. Andre sjøfuglarter lagrer energien i form av fett men havhesten lagrer den som olje som sammenlignet med fett har en energiverdi som er 2–3 ganger høyere. Denne oljen bruker de som energikilde når det er dårlig vær eller de ligger på rede og ikke får tatt til seg mat.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.npolar.no/nyhet/havhest-en-stormfugl-pa-havet/|tittel=Havhest – en stormfugl på havet|besøksdato=2022-10-04|fornavn=Geir Wing|etternavn=Gabrielsen|fornavn2=Hallvard|etternavn2=Strøm|språk=nb-NO|verk=www.npolar.no}}</ref>

Som andre stormfugler er deres gange begrenset, men de er sterke flygere med et bredt vingespenn, og stive vingeslag, som er helt forskjellig fra måkenes. Havhestene ser kraftige ut i forhold til måkene, og de har korte, tykke nebb.

=== Bestandsutvikling i Norge ===
Arten begynte å hekke i Norge på 1920-tallet, og tidlig på 1990-tallet var antallet cirka {{nowrap|7 000}} par. I de siste 20 årene er bestanden hatt en betraktelig tilbakegang og havhesten ble rødlistet i 2010 som nær truet. På det norske fastlandet er den helt forsvunnet mange steder men på [[Svalbard]] er den ikke gått så mye tilbake.<ref name=":0" /><ref name="adb" /> 

Mulige forklaringer er [[klimaendring]]er og mindre tilgang på fiskeslo fra kommersielt [[fiske]]. Ved undersøkelse av døde havhester har de funnet miljøgifter og i magen plastbiter. En undersøkelse av 21 havhest-unger, utført av [[Norsk polarinstitutt|Norsk polarinstitutt]] ved [[Kongsfjorden (Svalbard)|Kongsfjorden]] på [[Svalbard]] høsten 2020, viste at alle hadde plastbiter i magen, en av dem så mange som 380 plastbiter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npolar.no/nyhet/plastfunn-hos-havhestunger-alvorlig-bakteppe-til-ministermote/|tittel=Plastfunn hos havhestunger|besøksdato=2022-10-04|fornavn=Elin Vinje Jenssen / Norsk|etternavn=Polarinstitutt|språk=nb-NO|verk=www.npolar.no}}</ref>