Redigerer Havfrue (avsnitt)

== Legender og myter ==
Fortellinger om havfruer finnes over store deler av verden. Den eldste kjente havfruehistorie er fra [[Assyria]], ca. 1000 f.Kr. [[Atargatis]], mor til den legendariske assyriske dronningen [[Semiramis]], var en gudinne som elsket en dødelig gjeter men kom i skade for å drepe ham. Skamfull kastet hun seg ut i en innsjø og forvandlet seg til en fisk, men vannet kunne ikke skjule hennes guddommelige vesen. Derfor tok hun form av en havfrue – menneskelig over midjen, fisk nedenfor. De eldste fremstillingene viser henne derimot som en fisk med menneskehode og bein, slik som den babylonske guden [[Ea]]. Grekerne kalte henne [[Derketo]], og hun ble ofte identifisert med [[Afrodite]].

I [[antikken]] var det havmennene som hadde fiskehale og ble kalt [[triton]]er. Havfruene hadde derimot to bein, red overskrevs på tritonene og ble kalt [[nereide]]r.<ref>Vibeke Roggen m.fl.: ''Antikkens kultur'' (s. 133), forlaget Aschehoug, ISBN 978-82-03-33743-7</ref>

I [[Kongespeilet]] under «[[Grønland]]s undere» beskrives en ''margygre'' eller havfrue som lignet en kvinne fra beltestedet og opp, men med [[svømmehud]] mellom fingrene. Nedenfor beltestedet har dette uhyret lignet en fisk med skjell og finner og [[gjelle]]r, men viser seg helst i sterk [[storm]].<ref>https://heimskringla.no/wiki/Kongespejlet</ref> 

Da [[Frederik II av Danmark og Norge|kong Frederik 2.]] høsten [[1576]] oppholdt seg på [[Antvorskov]] slott, kom en gammel bonde reisende fra [[Samsø]] og underrettet kongen om sitt møte med en havfrue på Samsøs strand. Hun hadde fortalt ham at dronningen kom til å få en sønn, og dette barnet ville bli en ypperlig konge. Men havfruen hadde også påpekt at det var for mye synd og ondskap i kongens land, og det skulle kongen bekjempe hvis han ville unngå Guds straff. Bonden ville helst ikke frembringe dette budskapet, men havfruen sendte ham som Guds sendebud.<ref>https://danmarkshistorien.lex.dk/Den_politiske_graviditet</ref>

I Zennor i [[Cornwall]] er Skt. Senaras kirke kjent for sin stol med [[relieff]] av en havfrue. Stolen knyttes til [[fabel]]en om Matthew Trewhella som sang så vakkert i kirken hver søndag at det lokket havfruen Morveren opp på land. Hver søndag satt hun bakerst i kirken og lyttet til Trewhellas sang. Til sist fikk Morveren lokket ham med seg ned til vannet, der han forsvant for alltid; men det sies at de to på varme sommerkvelder kan høres når de synger [[duett]].<ref>[http://www.britainexpress.com/counties/cornwall/churches/zennor.htm Zennor Church and the Mermaid of Zennor | Historic Cornwall Guide<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

I noen europeiske [[legende]]r er havfruer i stand til å oppfylle ønsker. [[Melusine]] eller Melusina er navn på en kvinnelig sagnfigur i europeisk middelalder ble omskapt en gang i uken når det vokste ut en fiske- eller slangehale på henne. Denne dagen trakk hun seg tilbake for å bevare sin fryktelige hemmelighet, og hennes mann, [[ridder]]en Raimondin, sverget på at han ikke skulle utspionere henne. Men en gang brøt han løftet sitt og ble vitne til det skrekkelige synet som gjorde slutt på alt samliv mellom de to ektefellene, for "''i drage-hammen lå Melusine for hans blikk''", skrev [[Johan Sebastian Welhaven]] i sitt dikt om Melusine, ''Forvandlet elskov''.<ref>Per Saugstad: ''J.S. Welhaven'' (s. 62), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1967</ref> Men i én versjon av sagnet hadde hun også vinger som en drage og fløy sin vei mens hun forbannet slottene hun hadde latt bygge.<ref>https://inthevendee.com/the-legend-of-the-fairy-melusine/</ref>

[[Mami Wata]] er en havfrueånd i [[Vest-Afrika|vestafrikansk]] folketro. En annen afrikansk havfrue er Jengu fra [[Kamerun]]. 

Ifølge japansk folketro kan en oppnå udødelighet og evig ungdom ved å spise havfruekjøtt.

[[Fil:Zennor Mermaid Chair.JPG|thumb|Havfruestolen i kirken i Zennor, [[Cornwall]].]]