Redigerer Havørn (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Aquila di mare FS.jpg|miniatyr|venstre|Havørn er en [[rovfugl]] som er nært knyttet til akvatisk [[habitat]]{{byline|Ferdinando Sacchetti, 2015}}]]
[[Fil:Hellenthal 007.jpg|miniatyr|venstre|Havørn, ungfugl{{byline|Norbert Heidenbluth, 2011}}]]
Havørn blir omkring {{nowrap|74–92 cm}} lang, og hunnene blir cirka 15 [[prosent]] lengre og 25 prosent tyngre enn hannene.<ref name="Orta ''et al.'' (2018)"/> Hannene veier typisk {{nowrap|3 100–5 400 g}}; hunnene {{nowrap|3 700–6 900 g}}{{nowrap|}}.<ref name="Orta ''et al.'' (2018)"/> Vingespennet ligger på cirka {{nowrap|193–244 cm}}, avhengig av kjønn.<ref name="Orta ''et al.'' (2018)"/> Fra Norge er det kjent eksemplarer (hunnkjønn) med et vingespenn på opp mot {{nowrap|265 cm}} og en vekt opp til {{nowrap|6 850 g}}.<ref name="Barth (2017)"/>

Arten har en karakteristisk hvit [[stjert]], et gult kraftig kroket [[nebb]], og øyne med gul [[regnbuehinne|iris]]. [[Fjærdrakt]]en er generelt lysere (gråbrun eller blekbrun) på hodet og gradvis nedover halsen og oversiden av ryggen, enn den ellers mer mørkebrune undersiden. [[Ekstremitet]]ene er [[fjær]]kledde nesten ned til de kraftige gule [[fot (kroppsdel)|føttene]], med sine lange kraftfulle [[tå|tær]] og lange [[dolk]]elignende [[klo|klør]].<ref name="Orta ''et al.'' (2018)"/> Ungfuglene, som ofte betegnes som '''gleksa''' i [[Nord-Norge]], har fullstendig brunsvart fjærdrakt med hvitaktige markeringer på undervingene (axilla). Også nebb, hode, stjert, og iris er mørk. Ungfuglene har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb.<ref name="Orta ''et al.'' (2018)"/>

Havørn er utbredt på [[Grønland|Sørvest]]- og [[Grønland|Sør-Grønland]], [[Island|Vest-Island]] og østover i [[Eurasia]] via [[kyst]]en av [[Skottland]] og [[Norge]] til kysten av [[Beringhavet]] og [[Okhotskhavet]] i [[Øst-Sibir]] og kysten av [[Japanhavet]] i [[Mandsjuria]]. Arten overvintrer lenger mot sør; i [[Midtøsten]] sør til [[Irak]].<ref name="Orta ''et al.'' (2018)"/>

Arten trives i akvatiske [[habitat]]er, både [[ferskvann]] og [[saltvann]]. Dette utgjør typisk kyststrøk, med typiske [[klippe|kystklipper]], [[øy]]er med [[fjell]]formasjoner, [[innsjø]]er, [[elv]]er og større [[våtmark]]ssystemer. [[Biom]]et omhandler alt fra [[ørken]] til [[arktisk klima|arktiske forhold]]. Reir og hjemmeområdet krever nærhet til kystklipper eller høye trær i områder nær kysten, normalt i lavlandet. I kyststrøk med kommersielt fiskeoppdrett kan konsentrasjonene av havørn være større enn ellers.<ref name="Orta ''et al.'' (2018)"/>

[[Hekketid]]en varierer mye med [[breddegrad]]. I sin sørlige utbredelse starter den alt i januar, mens den i arktiske strøk ikke begynner før i [[april]]–[[mai]]. Redet legges til naturlige avsatser i kystklipper eller i kronen i høye trær, men sjelden på bakken ellers. Hvert par har normalt 2–3 reder, som de bytter på om å bruke fra år til år. Redet er en enorm konstruksjon av kvister og greiner, som med tiden kan måle flere meter både i diameter og dybde. Det fôres innvendig med [[mose]], [[gress]], [[lav]], [[bregner]], [[tang (alge)|tang]]  og [[ull]] med mer. Hunnen legger normalt to (1–3) egg over en periode på {{nowrap|2–4}} dager. [[Inkubasjonstid]]en tar cirka 38 dager per egg (totalt 34–46 dager), og begge foreldrene bidrar til både ruging og oppveksten etter klekking. Avkommets første [[dun]] er grå, mens den andre duna er gråbrun. Full fjærdrakt oppstår etter cirka 70–90 dager, men avkommet er avhengig av foreldrene i minst 30 dager til. Ungfuglene blir reproduktive etter cirka fem år, kanskje før. Normal levetid er cirka 27 år, men enkeltindivider har oppnådd en levetid på opp mot 42 år i fangenskap.<ref name="Orta ''et al.'' (2018)"/>

Havørnen lever av fisk og sjøfugl (spesielt dykkende arter), men den tar også av og til mindre [[pattedyr]] (inkludert [[lam]]) og [[åtsel|åtsler]], og den kan i enkelte tilfeller ty til [[kannibalisme]].<ref name="Ottesen (2016)"/>

=== Norske forhold ===
Havørnen hekker langs kysten fra [[Finnmark]] til [[Vest-Agder]],<ref>[http://austagder.miljostatus.no/msf_printpage.aspx?m=3742 Miljøstatus Aust-Agder]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 17. november 2009</ref> men den er mest utbredt i [[Nord-Norge]]. I 2008 ble det registrert vellykket hekking av havørn på [[Håøya (Frogn)|Håøya]] i [[Drøbaksundet]] i Oslofjorden. Et havørnpar, trolig det samme, hekket deretter et par år på vestsiden av Gråøya, vest for Håøya, men vendte tilbake til Håøya, der et havørnpar har hekket hvert år siden. Paret har fått en eller to unger på vingene nesten hvert år siden, men i 2024 ble hekkingen avbrutt da hunnen forlot eggene og reiret i månedsskiftet april/mai. Kort tid senere ble en voksen havørn funnet død i vannkanten på Hurumsiden av Oslofjorden. Lokale fuglekikkere som har fulgt ørnene i flere år tror at dette var hannen. En voksen ørn, trolig hunnen, ble observert hele sommeren og i oktober sett sammen med en ungfugl (5K). I januar 2025 ble en gammel og en ung ørn observert i det gamle reiret. Havørnens utbredelsesområde utvides stadig. Det er per 2015 etablert hekkende par i [[Oslofjorden]], i Aust-Agder og trolig ved [[Telemark]]skysten.<ref>[http://www.osloby.no/nyheter/Denne-orneungen-kan-overleve-deg-og-meg-8106520.html Aftenposten] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Denne-orneungen-kan-overleve-deg-og-meg-8106520.html |date=20150809000944 }}, 27. juli 2015.</ref> [[Sør-Trøndelag]] har arten som sin [[fylkesfugl]].
 
Eldre havørner holder seg ofte på ett sted, mens yngre ørner streifer omkring og trekker til dels sør- og vestover om vinteren.

Havørnen fra [[Salten]] har fått æren for å ha reddet den norske bestanden, etter at arten ble totalfredet i Norge i [[1968]].<ref name="NRKNordland2008"/> Senere har også den norske bestanden blitt benyttet i et [[rewilding]]prosjekt av havørn på [[De britiske øyer]]. Fra 1975 til 1985, fra 1993 til 1998 og fra 2007 og fram til i dag. I de to første periodene var det ørn fra Salten som ble sendt over. I 2011 ble det sendt over 16 havørnunger til Skottland og 23 til Irland, fra bestandene på [[Trøndelag]]skysten og [[Vestlandet]]. Prosjektet se ut til å bli en suksess. I dag er omkring 60 hekkende par i Skottland, selv om noen ørner fikk tilpasningsproblemer og en fløy til og med tilbake over [[Nordsjøen]].<ref name="NRKNordland2008" />

I Norge forulykker havørn tidvis i vindmølleparker, blant annet på [[Smøla]].<ref>{{Kilde www|tittel=Smøla vindpark er en katastrofe for havørna|url=http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=43|utgiver=[[Norsk Ornitologisk Forening]]|utgivelsesdato=9.5.2006|forfatter=Morten Ree}}</ref>