Redigerer Haukeland skole (avsnitt)

== Historie ==
Det har vært holdt skole i [[Årstad]] siden 1810. Den første tiden kom skolen til barna, fra 1832 måtte barna komme til skolen, selv om veien kunne være lang.

=== Forhistorie ===
Fram til 1700-tallet var det foreldres ansvar å lære barna sine det nødvendige, og det nødvendige varierte i forhold til foreldrenes kunnskaper og posisjon i samfunnet. Utover 1700-tallet var det flere som tok til orde for å sørge for en offentlig skolegang for alle barn, men det tok lang tid å få gjennomslag for dette. Den dansk-norske kongen bestemte i 1741 at alle barn i riket skulle ha undervisning, men det var stor motvilje mot bestemmelsen og det gikk lang tid før det ble gjennomført i hele riket.

På begynnelsen av 1800-tallet var [[Johan Ernst Welhaven]] [[sogneprest]] i Årstad. Han sørget for å få i gang en [[omgangskole]] for sognet. Alle gårdene i sognet måtte betale skoleskatt, det offentlige bidro ikke med midler. Den ekstra skatten var ikke populær blant bøndene som fra før hadde lite. Ikke alle bøndene var opptatt av at barna skulle få boklig lærdom, «for hva skulle vel de med det». Til tross for protester ble omgangskolen etablert i 1810. En ung begavet mann ble ansatt som skoleholder.

Det var ikke mange barn i skolepliktig alder i sognet, men de bodde spredt. Skoleholderen reiste fra gård til gård og underviste i en til tre dager på hvert sted. Gårdbrukeren hadde plikt til å frakte skoleholderen til neste gård. Reiseruten hans gikk fra Kobbeltvedt i [[Våkendalen]] til Årstad, Haukeland, [[Landås]], [[Solheim (Årstad)|Solheim]] og [[Kronstad]] for så å ende opp i Møllendal.

=== Fast skole blir etablert ===
Etter ny skolelov av 1827 ble det et krav om en fast skole i hvert sogn. Det tok 11 år før det ble ordnet med fast skole i Årstad, først i leide lokaler hos møller Hagelsteen, ved Årstadbroen. Men 2. november 1846 kunne elever og lærer ta i bruk sin nye skolebygning, ovenfor Møllendal gravplass. Skolen het i starten Årstad skole og dekket hele Årstad kommune, som er nesten det samme som dagens Årstad bydel.

Fordelen med fast skole framfor omgangsskolen var at det ble flere skoledager i året, i og med at alle barna kunne få undervisning samtidig. Skolegangen økte fra 2 til 6 måneder i året. Dette var for øvrig ikke alle foreldre fornøyde med, det var alt for mye! Det var ikke uvanlig at bare ni av rundt førti elever møtte på skolen. Så snart barna kunne lese og hadde lært [[katekisme]]n mente enkelte foreldrene at det fikk holde. De hadde mer bruk for barna sine hjemme, til arbeidet på gården. Skolekommisjonen prøvde seg med bøter for fravær, og med premier for dem som gjorde det godt og kom på skolen når vær og føre tillot det. Tiltakene hadde liten effekt.

=== Den første skoleholderen ===
Årstad sin første skoleholder, eller lærer, het Markus Andersen. Han oppnådde en så stor anseelse at han fikk en plass oppkalt etter seg, Markusplassen på Haukeland. Han var født i 1793 på gården Breistein i Åsane og kom til Haukeland gård som tolvåring. Her var han i tjeneste og gikk samtidig for presten, og fikk gode kristendoms- og leseferdigheter. Han stod konfirmant i [[Hospitalskirken]] i 1810, hvor Johan Ernst Welhaven var sogneprest. Markus var Welhavens flinkeste konfirmant og ble sendt i videre lære hos klokkeren for å lære å skrive og regne.

Den som stod i lærertjenesten i syv år ble fritatt for militærtjeneste, men for å tilfredsstille offiserene måtte lærerkandidaten helst ikke være skikket for det militæret. Andersen  var avhengig av krykker, i tillegg hadde han et godt hode. Således hadde han de rette kvalifikasjoner, og ble sendt ut i Årstad sogn for å undervise.

Han var ikke bare skoleholder, men også forpakter på gården Rennebø og forsanger i kirken. Markus Andersen, som hadde fått tilnavnet skole-Markus døde 46 år gammel i 1839, etter 29 år i skolens tjeneste.

=== Haukeland skole ===
En novemberdag i 1846 kunne som nevnt skolebarna i sognet ta i bruk sin nye skole, en liten skolestue på en etasje. Barna fra Solheim, Kronstad og Landås måtte ta den lange turen til skolen i all slags vær, med unntak av tre uker jule- og sommerferie, samt to uker om høsten og våren. Men unntakene ble nok flere, spesielt når været var ille.

Boligbyggingen i området økte utover 1800-tallet og dermed også elevtallet. Skolen ble ganske snart for liten, og måtte utvides. Det lille huset ble påbygd samtidig som det kom til flere bygg. Til sist holdt skolen til i fire bygg, og selv det ble for lite. For å avlaste Årstad skole ble det bygd flere nye skoler rundt om i sognet. Dermed fikk barna i tillegg til ny skole også kortere vei å gå. Da flere skoler kom til skiftet Årstad skole navn til Haukeland skole. I tillegg til Verksskolen i Solheimsviken for barna til verkstedsarbeiderne (åpnet i 1858) var de nye skolene: [[Solheim skole (Bergen)|Solheim]] (1884), [[Gyldenpris skole|Gyldenpris]] (1917), [[Ny-Krohnborg skole|Ny Krohnborg]] (1924), [[Minde skole|Minde]] (1925), [[Fridalen skole|Fridalen]] (1939), [[Slettebakken skole|Slettebakken]] (1955) og [[Landås skole (Bergen)|Landås]] (1957).

På slutten av 1960-tallet var det på tide med et nytt og mer moderne bygg for Haukeland skole. Elever og personale kunne innta det nye bygget på Årstadvollen i 1975, og der holder de til den dag i dag.