Redigerer Hartvig Nissens skole (avsnitt)

==Historie==
===Undervisning for jenter (1849)===
{{Dobbeltbilde|right|H Nissen (crop).jpg|184|Bernhard Cathrinus Paus.jpg|220|[[Hartvig Nissen]] (1815–1874) var skolens grunnlegger, eier og bestyrer til 1872{{byline|[[Frederik Klem]], Fridtjof Nansens bildearkiv i [[Nasjonalbiblioteket]]}}|[[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]] (1839–1907) virket ved skolen gjennom 42 år. Han etterfulgte Hartvig Nissen som bestyrer og eier i 1872.}}
Skolen ble grunnlagt av [[Hartvig Nissen]] som ''Nissens Pigeskole'' [[1. september]] [[1849]], seks år etter opprettelsen av [[Nissens Latin- og Realskole]], og var opprinnelig en privat pikeskole. Nissens grunnleggende idé for skolen var at jenter og gutter i størst mulig grad burde ha lik skolegang, i stedet for at jentene bare ble undervist i bibellesning og søm. Hartvig Nissen har blitt beskrevet som Norges største skolemann gjennom tidene, og spilte på 1800-tallet en avgjørende rolle i overgangen fra en gammeldags puggeskole fokusert på kristendomskunnskap og latin, til en mer moderne og pedagogisk skole med større plass for nye fag og moderne språk.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.dagsavisen.no/oslo/byhistorie/2015/11/09/skolereformatorens-skoler/ |tittel =Skolereformatorens skoler |besøksdato = 2023-07-04 |verk =Dagsavisen |dato = }}</ref> Nissen var i sin skolegjerning motivert av allmennhumane prinsipper. Han var den første som innførte [[gammelnorsk]] som gymnasfag.<ref>Helge Ytrehus: «Kunnskap gir makt», ''Norsk kulturhistorie'' bind 4 (s. 191), Oslo 1984, ISBN 82-03-11210-2</ref> Nissen var både grunnlegger og leder av skoler, og sentral skolebyråkrat.<ref>Per Braseth, ''Hartvig Nissen: skole- og samfunnsreformator'', Snøfugl, 2015</ref> Nissens Pikeskole var derfor fra starten en progressiv reformskole, og radikal både i sin idé om lik skolegang for jenter og gutter og i sine pedagogiske reformer.

[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|mini|[[Gamle Nissens Pikeskole]] på 1800-tallet. I toppetasjen bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer/eier [[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]] og førstelærerinne [[Henriette Pauss]] med familie. Skolen dukker opp i Ibsen-skuespillet ''[[Kjærlighedens Komedie]]'' (1862)]]
<!-- [[File:Øvre Vollgate 15 sculpture 02.jpg|thumb|left|Utsmykning med kvinnefigur på [[Gamle Nissens Pikeskole]], øverste etasje (bestyrerleiligheten) i Øvre Vollgate]] -->
Nissens Pikeskole etablerte seg raskt som den mest ansette pikeskolen i landet, med elever fra hele Østlandet. Ettersom skolen var en privatskole i Christiania tilhørte elevene frem til godt ut på 1900-tallet nesten utelukkende borgerskapet. Det var den første høyere skolen for jenter i Norge, den første skolen i Norge som tilbød [[middelskole]]eksamen for jenter, landets første jentegymnas og den første institusjonen i Norge som tilbød høyere utdannelse for kvinner – og frem til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] åpnet sine dører for kvinner i 1882 også den eneste – gjennom sin egen lærerskole, etterhvert kalt Kristiania lærerskole. Selv om det var en velrenommert skole, ble det til langt ut i 1870-årene ansett som nødvendig at voksne damer skiftet på å være til stede som anstand i timene.

[[Hartvig Nissen]] var skolens eneste eier og bestyrer til 1865. Da Nissen ble ekspedisjonssjef for skolevesenet i 1865 ble [[Johan Carl Keyser]] og [[Einar Lyche]] medbestyrere og medeiere i Nissens Pikeskole, og forestod i stor grad den daglige ledelsen av skolen. Samme år begynte den nyutdannede teologen [[Bernhard Pauss]] som lærer ved skolen, og i 1872 etterfulgte Pauss Hartvig Nissen som skolens tredje bestyrer og medeier. Dette «[[triumvirat]]et» styrte skolen til 1897/1898, da Bernhard Pauss og [[Andreas Martin Corneliussen]] sammen overtok skolen. Fra 1900 eide Bernhard Pauss skolen alene, før den noen år senere ble solgt til eierne av Frogner skole ([[Thorvald Prebensen]] og Pauss' svigersønn [[Theodor Haagaas]]), som eide skolen til kommunen overtok i 1918. Stillingen som skolens ''førstelærerinne'' eller «kvinnelige bestyrer» ble innehatt av Hartvig Nissens svigerinne [[Kaja Aas]] i perioden 1849–65, av [[Augusta Hagerup]] i perioden 1865–85 og av bestyrer Bernhard Pauss' ektefelle [[Henriette Pauss]] i perioden 1885–1909.

Norges første kvinnelige fjellklatrer, [[Therese Bertheau]], var elev ved [[Nissens Pikeskole]]. Hun har beskrevet skolens senere førstelærerinne [[Henriette Pauss]] (født Wegner) som sin yndlingslærer; Henriette Pauss underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Therese Bertheau | isbn = 9788293090489 | forlag = Fri flyt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100607526 | side = 29 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Frykt og jubel i Jotunheimen | isbn = 9788279592235 | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019081207038 | side = 56 }}</ref> Bertheau ble i 1880 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole med fagene engelsk og fransk. I en bok om skolen omtales hun som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid».

Skolen holdt opprinnelig til i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7. I 1860 flyttet skolen til en ny bygning i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15, siden kjent som [[Gamle Nissens Pikeskole]], som er markert med [[blått skilt]]. I toppleiligheten bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer [[Bernhard Pauss]] og førstelærerinne [[Henriette Pauss]] med familie.

===Lærerskolen ved Nissens Pikeskole (1860)===
{{Hoved|Kristiania Lærerskole}}

Lærerskolen ved Nissens Pikeskole var Norges første høyere utdanningsinstitusjon for kvinner, og også den eneste frem til åpningen av universitetet for kvinner i 1882.

Lærerskolen kan i en viss grad føres tilbake til skolens første år, da Hartvig Nissen rekrutterte unge lærerinner til skolen. Sammen med svigerinnen Kaja Aas valgte han ut evnerike elever som ønsket å bli lærerinner, og laget et undervisningsopplegg for dem. De fikk studere teori og samtidig undervise ved pikeskolen.

I 1860 ble det etablert et eget lærerseminar ved Nissens Pikeskole: ''Den med Nissens Pigeskole forbundne høiere Skole for Voxne unge Piger'' eller ''Nissens Pigeskole for Voxne'', også kalt Guvernanteskolen. Denne utdannelsen skulle delvis gi allmenndannelse og delvis være utdanning av kommende lærerinner. Etter at Stortinget i 1890 vedtok en ny lov om lærerseminarer etablerte bestyrer ved Nissens Pikeskole [[Bernhard Pauss]] i september 1891 et toårig privat seminar med undervisningsplan i samsvar med de offentlige seminarene: Nissens Pigeskoles Seminarium. Det skiftet navn til Kristiania Privatseminar i 1900 og til [[Kristiania Lærerskole]] i 1903.<ref>{{Kilde www  |url =https://kulturpunkt.org/article/6023/ |tittel =Nissens pigeskole for voksne |besøksdato = 2023-07-03 |utgiver =Kulturpunkt|forfatter=Oslo skolemuseum |dato = }}</ref>

===Middelskoleeksamen for jenter (1877)===

[[Fil:Kalle Løchen - Portrait of Cecilie Thoresen Krog - NG.M.01511 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|thumb|[[Cecilie Thoresen]] var elev ved det første [[middelskole]]kurset for kvinner, som startet opp ved Nissens Pikeskole i 1878. Etter eksamen i 1879 fortsatte hun kampen for å få ta [[examen artium]] og studere ved universitetet.]]
Skolens tre bestyrere [[Bernhard Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] la i 1877 frem lovforslaget om [[middelskole]]eksamen for jenter, som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner. Blant elevene på det første middelskolekurset som startet opp i 1878 var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]. I ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907'' fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».<ref name=jubilæumsskrift>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}</ref> Middelskoleeksamen oppfylte de teoretiske kravene til lærereksamen og var den høyeste utdannelsen kvinner kunne oppnå i Norge på den tiden. Etter å ha tatt middelskoleeksamen ved Nissens Pikeskole i 1879 fortsatte Thoresen kampen for å ta [[examen artium]], en eksamen kvinner fikk adgang til i 1882. Thoresen var sammen med venninnen fra Nissens Pikeskole, Anna Bugge, sentral i etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]], forløperen til [[Norsk Kvinnesaksforening]]. En rekke av foreningens grunnleggere og tidlige ledere var lærere og/eller tidligere elever ved Nissens Pikeskole.

===Examen artium for jenter (1887)===

Høsten 1887 etablerte Nissens Pikeskole etter initiativ fra bestyrer [[Bernhard Pauss]] også en artiumsklasse for kvinner. Klassen hadde ti elever, seks gikk opp til examen artium som privatister og fem bestod. På grunn av svak etterspørsel ble det ikke startet en ny klasse. Pauss tok i samarbeid med to andre pikeskoler ([[Berle skole|Berle]] og [[Olaf Berg (1859–1910)|Olaf Berg]]) i 1900 initiativ til et fellesgymnas, der skolene samarbeidet om undervisningen og tok ansvar for ett årskull hver. Nissens Pikeskole startet opp med 26 artiumselever i 1901 og 14 – blant dem Pauss' datter Karoline Louise – tok examen artium som privatister i 1904. Dette prosjektet opphørte i 1905 på grunn av sviktende etterspørsel. I 1920 åpnet Nissens Pikeskoles gymnasium som det første og eneste eksamensberettigede pikegymnas i Norge, og siden ble skolen en ren høyere skole, etterhvert kun gymnas.

===Skolen flytter til Niels Juels gate (1899)===
[[File:Anna Henriette Paus.jpg|thumb|[[Henriette Pauss]], skolens førstelærerinne eller «kvinnelige bestyrer» 1885–1909, var gift med skolens eier og bestyrer [[Bernhard Pauss]]]]

De fleste av skolens elever bodde frem til 1880-årene i sentrum, men etter byutvidelsen i 1878 begynte de bedrestilte familiene å flytte ut til Frogner–Homansbyen-området lenger vest. Skolens bygning i Øvre Vollgate hadde også blitt for liten for den stadig mer omfattende virksomheten. Bestyrer [[Bernhard Pauss]] bestemte derfor å flytte skolen. Han kjøpte en eiendom i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 og fikk Hartvig Nissens sønn, arkitekt [[Henrik Nissen]], til å tegne en ny skolebygning. Den nye skolebygningen – [[Nye Nissens Pikeskole]] – stod ferdig i 1899 og skolen flyttet da til Niels Juels gate, der den fortsatt ligger.<ref>{{Kilde www  |url =https://kulturpunkt.org/article/6304/ |tittel =Hartvig Nissens skole – Nissens pigeskole |besøksdato = 2023-07-03 |utgiver =Kulturpunkt|forfatter=Oslo skolemuseum |dato = }}</ref>

===«Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar» (1900)===
I 1900 etablerte Nissens Pikeskole sin egen barnehage, etter initiativ fra skolens førstelærerinne [[Henriette Pauss]]. Skolen kunne nå tilby et komplett utdanningsløp fra barnehage til høyskole, eller som skolen skrev: «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».<ref name=mb1901 /> Etter at skolen ble overtatt av Frogner skole ble barnehagen felles for de to skolene. Barnehagen bestod til utgangen av skoleåret 1917–18.

===Skolen blir kommunal (1918–19)===
Christiania kommune begynte med kommunale gymnasklasser i [[1916]], og [[1918]]–[[1919]] kjøpte den tre av de høyere privatskolene, [[Vestheim skole|Vestheim]], [[Frogner realskole og gymnas|Frogner]] og Nissens pikeskole. Den offentlige skolens vekst gjorde det vanskelig for privatskolene å overleve, og de daværende eierne Prebensen og Haagaas besluttet derfor å selge skolen. Salget ble gjennomført i 1918, men de forrige eierne fortsatte å styre skolen frem til 1919, da den ble underlagt kommunal forvaltning. Da skolen ble kommunal ble småklassene (1. til 5. klasse) nedlagt, og skolen var deretter kun [[middelskole]] og [[gymnas]]. Senere ble skolen et rent gymnas.

Nissens pikeskole var i 1919 den første skole i Norge som opprettet et [[elevråd]], etter initiativ fra skolens rektor Christen Mellbye (inspirert av [[Otto Anderssen]]s skrifter og tanker).

===Andre verdenskrig (1940–45)===
Under andre verdenskrig var [[Nye Nissens Pikeskole|skolebygningen]] i perioder brukt av [[Norges Røde Kors]] eller rekvirert til kaserne av okkupasjonsmyndighetene. I de periodene bygningen ikke var rekvirert huset den både Nissens Pikeskole, [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]], [[Oslo katedralskole]] og [[Vestheim skole]].

===Gutter på Nissens Pikeskole (1955); musikk- og dramalinjer===

{{sitat|Høsten 1955 kunne Nissens Pikeskole ønske både jenter og 4 modige gutter velkommen til landets første forsøksklasse på engelsklinje med musikk|Rygg 1999 s. 76}}
Skolens hundreårsjubileum i 1949 ble markert med festmøte i Universitetets aula med musikk av Nationaltheatrets orkester, med kronprins Olav, kronprinsesse Märtha, kirke- og undervisningsministeren og Oslos ordfører til stede. I festtalen løftet rektor Birger Brinck Lund frem den reformvennlige skolen som hadde følt ansvar for kvinners utdannelse, og understreket skolens demokratiske innstilling, som den første skolen med et elevråd.<ref>Rygg 1999 s. 60</ref>

Høsten 1955 begynte fire gutter på Nissens Pikeskole, sammen med hundrevis av jenter. De hadde søkt seg til skolens nye forsøksprosjekt: engelsklinje med musikk, landets første musikklinje på gymnaset. På det tidspunktet var bare denne forsøkslinjen åpen for gutter ved skolen. I 1957 vedtok skolestyret at både jenter og gutter skulle tas opp i høstens 1. realskoleklasse.

I 1967 satte musikklinjen opp operaen ''[[Porgy and Bess]]'' av [[George Gershwin]]. [[Ingeborg Kindem]] og [[Maja Lise Rønneberg| Maja Lise Rønneberg Rygg]] var ansvarlige for prosjektet. Oppsetningen fikk god mottakelse, og ideen til en dramalinje oppstod. Dramalinjen startet opp i 1969 og fikk raskt et godt rykte i skuespillermiljøer. En lang rekke tidligere elever har blitt profesjonelle skuespillere.<ref>[https://kulturpunkt.org/article/5958/ Historien om Hartvig Nissens skole]</ref>

===Hartvig Nissens skole===
Fra andre halvdel av 1950-årene endret skolen gradvis karakter fra en ren pikeskole til en fellesskole for jenter og gutter. 1. august 1957 endret skolen derfor navn fra Nissens Pikeskole til Nissens skole.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1957-05-25 | tittel = Nissens Pikeskole forsvinner  | avis = VG| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1?page=5 | side =6 }}</ref> I 1963 endret skolen navn til Hartvig Nissens skole, etter forslag fra lærerkollegiet ved skolen.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1963-03-23 | tittel = Hartvig Nissens skole | avis = Aftenposten| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19630323_104_139_1?page=9 | side =10 }}</ref>

Frem til 1960-årene var Hartvig Nissens skole både [[realskole]] og [[gymnas]], men deretter ble skolen et rent gymnas, etter at realskolen ble avskaffet i Norge. Etter skolenedleggelsene i 1960- og 1970-årene, da fem tradisjonsrike gymnas ble nedlagt på Oslo vest, var Hartvig Nissens skole den eneste gjenværende skolen med tradisjonell [[gymnas]]struktur på den kanten av byen. Fra 1991 overtok skolen bygningene som hadde tilhørt de nå nedlagte naboskolene.

Fra 2021 til 2024 blir hele skoleanlegget totalrehabilitert og utvidet med tre nybygg, herunder et nytt dramahus og underjordiske gymsaler.<ref>{{Kilde www |url=https://hartvig-nissen.vgs.no/nyhetsarkiv/rehabilitering-av-nissen/ |tittel=Rehabilitering av Nissen |besøksdato=2023-07-20 |arkiv-dato=2023-07-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230718081039/https://hartvig-nissen.vgs.no/nyhetsarkiv/rehabilitering-av-nissen/ |url-status=yes }}</ref> Samtidig stenges President Harbitz gate for trafikk gjennom skoleområdet, slik at skoleanlegget får et mer sammenhengende og uforstyrret preg.

Skolen har idag undervisningstilbud på videregående trinn innen [[studiespesialisering]] (tidligere [[allmennfag]]) og [[musikk, dans og drama]].

===Frogner og Haagaas skoler===
{{Hoved|Frogner skole (Oslo)|Haagaas Artiumskursus}}
[[Fil:Frogner skole 3. realklasse og lærere 1911 utsnitt.jpeg|thumb|Skolemannen [[Theodor Haagaas]] grunnla «studentfabrikken» [[Haagaas Artiumskursus]] og var en sentral personlighet og medeier i [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]], og var også medeier i Nissens Pikeskole]]
[[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] og [[Haagaas Artiumskursus|Haagaas skole]] hadde siden begynnelsen av 1900-tallet et nært forhold til Nissens Pikeskole. De to skolene holdt til i Niels Juels gate 52, en bygning som nå er overtatt av Hartvig Nissens skole, og er dermed en del av skolens historie. Fra 1903 og frem til kommunen overtok i 1919 hadde Nissens Pikeskole og Frogner skole felles eiere ([[Thorvald Prebensen]], [[Fredrik Gjertsen]], [[Theodor Haagaas]]). Haagaas skole ble drevet av [[Theodor Haagaas]], som var en av eierne av både Frogner skole og Nissens Pikeskole, og var en «studentfabrikk» i tradisjonen etter [[Heltbergs Studentfabrik]]; [[Mosse Jørgensen]] skrev at «om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den».<ref name=Jørgensen>{{ kilde bok | etternavn = Jørgensen|fornavn= Mosse|forfatterlenke=Mosse Jørgensen | dato = 1997 | tittel = Skoler jeg møtte |kapittel=Haagaas Artiumskursus| isbn = 8277670591 | forlag = Pedagogisk psykologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004154 | side = 42–51 }}</ref> Haagaas var svigersønn av Nissens Pikeskoles mangeårige eiere og ledere [[Bernhard Pauss]] og [[Henriette Pauss]], og gift med lærer ved Nissens Pikeskole Henriette Wegner Paus.