Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

== Bakgrunn for bygging av paleet ==
{{Sitat|align=right|Blandt de forskjellige Aarsager til Skovenes Ødelæggelse her i Stiftet bør med Billighed henføres den Overdaadighed som har befængt Menneskene her i Byen, at oppføre Slotte af Træ i Steden for jevne Borgerhuse. Vi have adskillige Gaarde, opført i den senere Tid, hvoraf enhver har maattet medtage en Heel Skov, og deriblandt er Stiftamtmandinde Mølmanns og især Geheimeraadinde Schøllers Gaarde uhyre Træmasser|Laurids Smith (1754–1794), rektor ved Trondhjems katedralskole, i et brev til en kollega i København<ref>Sitert i Fasting (1997), s. 6</ref>}}Harmonien ble oppført i perioden 1769–ca. 1773<ref group="lower-alpha" name="ferdig">Selve den uinnredede bygningen var klar for første branntakst i 1770, men én kilde oppgir at det ikke var klart for innflytting i 1771 (O. Delphin Amundsen); og Michaelsen, som hadde ansvar for innvendig dekor, averterte i avisen i 1773 at han var ferdig i Mølmanns palé og klar for nye oppdrag</ref> som bybolig for den velhavende familien Mølmann<ref group="lower-alpha" name="Mølmann">Etternavnet skrives med to l-er i enkelte kilder. Norsk biografisk leksikon bruker denne skrivemåten, med én l.</ref>: Hans Ulrich (1715–1778); hans kone Gudlov, født Hveding (1722–1799)  og deres datter «Stinchen» (1757–1820). Paleet var mer enn en bolig for familien. Det var en bygning ment for representasjon og festligheter, og det var en manifestasjon av familiens velstand.<ref>Fasting (1997), s. 6</ref> Mølmanns eide flere store eiendommer, som lystgårdene Nedre Rotvoll, Arildsløkken i Strinda og Gjølme i [[Orkdal]]. Familien tilbrakte en stor del av året på sine landeiendommer. Harmonien var i hovedsak deres vinterresidens.<ref>Schmidt (1962), s. 136</ref>

=== Reisning av store paleer ===
Det er ingen jevn stigning i bygningsstørrelsen fra de mindre husene som ble bygget tidligere på 1700-tallet og frem til de store paleer som ble reist i Trondheim rundt 1770–1780. Det ser ut som det plutselig ble en motesak blant de rike og mektige å ha svært store hus. Paleene ble et statussymbol for den rike delen av kjøpmannsstanden, dette øvre sosiale sjiktet som skilte seg ut fra vanlige kjøpmenn på grunn av sin store kapital og som eiere av produksjonsmidler. Verken før eller senere har borgerskapet i byen bygget hus med tilsvarende dimensjoner.<ref>Kavli (1966), s. 119</ref>

Etter en [[Bybranner i Trondheim|bybrann i 1681]] ble det utarbeidet en ny byplan med brede gater, for å unngå slike katastrofer i fremtiden. Topografien i Trondheim og de store kvartalene byplanen la opp til, gjorde at forholdene lå godt til rette for å oppføre svært store bygninger her. Den meget velhavende og innflytelsesrike delen av kjøpmannsstanden, som i tillegg ofte var skipsredere, skog- og godseiere og gruveeiere, hadde også muligheter og midler til å oppføre dem. Husene ble ofte oppført i to jevnhøye etasjer avsluttet på toppen med [[valmtak]], [[mansardtak]] eller [[seteritak]], gjerne sammen med arkoppbygg. Det stående panelet og pilastervirkningen (se avsnittet «[[Harmonien (bygning)#Konstruksjon og eksteriør|Konstruksjon og eksteriør]]») ga veggene et utpreget vertikalt uttrykk. 

I de fleste bøker og artikler som omtaler byggingen av de trondhjemske paleene, er forfengelighet nevnt som en hovedårsak til disse overdådige bygningene, spesielt kvinnenes forfengelighet, med Stiftsgårdens eier [[Geheimeråd|geheimerådinne]] [[Cecilie Christine von Schøller]] og Gudlov Mølmann som de mest forfengelige av dem alle. En samtidig omtale av dette finnes i et brev fra rektor Laurids Smith (1754–1794).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110608126|tittel=Fortrolige brev om Trondhjem og trønderne {{!}}|etternavn=Smith|fornavn=Laurids|utgiver=Brun|år=1946|isbn=|utgivelsessted=|side=45|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> 

Et tegn på at ihvertfall fru Schøller var forfengelig, er at hun i 1776 reiste til København som [[Kammerherre|kammerherreinne]] og kom tilbake som geheimerådinne, en [[honorær tittel]] hun hadde kjøpt i Danmark.<ref>Fasting (1997), s. 64</ref> Hvis det er riktig at fru Mølmann fikk bygget på en [[seteritak]]-etasje (se avsnittet «[[Harmonien (bygning)#Fra seteritak til valmtak|Fra seteritak til valmtak]]») for at hennes hus ikke skulle stå tilbake for fru Schøllers, tyder det på stor forfengelighet også hos Harmoniens byggfrue.

=== Mølmanns bolig før Harmonien ===
I en branntakst fra 1767 står Mølmann oppført med bolig i Kramboedgaden, dagens [[Krambugata]]. Dette hadde tidligere vært byens hovedgate. Før bybrannen i 1681 strakte de store handelshusenes eiendommer seg fra Krambugata østover til [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]], der de endte i handelshusenes [[Sjøbod|brygger]] (sjøpakkhus).<ref name=":2">Bratberg (1996), s. 306–307</ref>  

Mølmanns eiendom i Krambugata besto, ifølge branntaksten fra 1767, av: Forhusbygning; sidebygning med kammer, stue og kjøkken; sidebygning mot sør, størhus, stall; tverrbygning og et stabbur. Bygningene ble til sammen verdsatt til 1000 [[riksdaler]]. Dette tyder på at eiendommen var stor og rommelig. Hornemannsgården, som riktignok ennå ikke hadde fått sitt tilbygg og sin tredje etasje, ble samme år verdsatt til 1200 riksdaler.<ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel='Møllmanngaarden' ('Harmonien')|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|url=|dato=3. februar 1923|forfattere=Amundsen, O. Delphin|via=|serie=Omkring Hans Ulrich Møllmann|bind=|hefte=IV|sider=5|sitat=}}</ref>

Krambugata var beholdt i den nye byplanen fra 1681, i hovedsak med sitt middelalderske løp. Denne skilte seg ut fra de planlagte rettlinjede, brede sentrumsgatene forøvrig, så et palé i den størrelsesorden Mølmanns etterhvert fikk bygget ved Torvet, var ikke mulig der.<ref name=":2" />