Redigerer Hardangerfjorden (avsnitt)

==Geologi==
Det er bred enighet om at ekte fjorder som Hardangerfjorden i hovedsak har blitt skapt av isbreers erosjon av berggrunnen. Hardangerfjordens hovedløp følger retningen til sprekkene i den [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonske foldingen]] som har styrt isbreenes erosjon. Mens Sognefjorden blir jevnt dypere fra [[Terskel (geologi)|terskelen]] mot Nordsjøen og fra de innerste fjordarmene, består Hardangerfjorden av flere basseng skilt av terskler. Det varierende dyp med flere terskler skyldes trolig varierende bergarter.<ref name=":2" /> 

Fjorden har uregelmessig bredde slik at isbreen noen steder kunne fordele seg på større område og dermed eroderte med mindre kraft. Isbreen i Sogn var til sammenligning innestengt i en smal kanal med ensartet gneis til et punkt omtrent 30 km fra havet der isbreen spredte seg ut og mistet kraft.<ref name=":2" /> 

Den dypeste delen er [[Samlafjorden]] mellom Jonaneset ([[Jondal]]) og [[Ålvik]] med en markert terskel ved Vikingneset i [[Kvam herad]]. Hissfjorden-Sildafjorden-Kvinnheradsfjorden danner et litt grunnere basseng på knapt 700 meters dyp, Husnesfjorden mellom [[Skorpo (Kvinnherad)|Skorpo]] (ved [[Uskedalen]]) og [[Huglo]] danner et basseng på omkring 400 meters dyp. Ved Huglo og innløpet til [[Langenuen]] er det en terskel på omkring 150 meters dyp.<ref name=":2" /> 

Halsnøyfjorden danner et basseng til en terskel ved Otterøy litt innenfor [[Mosterhamn]] ([[Bømlafjordtunnelen]] går gjennom dette relativt grunne partiet), [[Bømlafjorden]] utenfor går ned til mer enn 400 meters dyp. [[Granvinsfjorden]] har en bunn omkring 200 meters dybde og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en [[hengende dal]] under vann. Sørfjorden har dyp på 300-400 meter og danner også en hengende dal. Den største istykkelsen over Sogn var omkring 3000 meter, mens det i Hardanger var noe mindre.<ref name=":2">Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. ''Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography,'' 49(2/4): 188-203.</ref>