Redigerer Hardangerbana (avsnitt)

== Trasé ==
[[Fil:Hardangerbana at Skjervet.jpg|mini|left|Hardangerbana ved Skjervet med [[Skjervefossen]] i 1933.]]
Hardangerbana var 27,5&nbsp;km lang og gikk mellom Voss og Granvin i Hardanger.<ref name="a250">[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 250]]</ref> Den gikk der langs dagens [[riksvei 13]].<ref name="h59">[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 59]]</ref> Mellom Voss og [[Skjervet]] gikk banen i relativt flatt terreng, og var lett å bygge.<ref name="a251">[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 251]]</ref> Mellom Skjervet og Nesheim økte stigningen, og [[topografi]]en ble vanskeligere. På denne delen av strekningen var det fire tunneler, kalt Skjervet I til IV,<ref name="a251" /> hvorav den lengste var 1.&nbsp;101 m.<ref name="b143">[[#Bjerke1994|Bjerke (1994) s. 146]]</ref> Mellom de to lengste tunnelene ble banen bygd på en fjellhylle. Tunnelen ble senere utvidet fra 630 m, til også å omfatte denne delen av strekningen.<ref name="a254">[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 254]]</ref> Mellom Nesheim og Granvin gikk jernbanen på vestsiden av [[Granvinvatnet]], men riksveien gikk på østsiden.<ref name="h59" />

Hardangerbana hadde en minste kurveradius på 180 meter, største stigning på 45 [[promille]] og ble bygd med [[normalspor]]. Skinnevekten var på 25&nbsp;kg per meter,<ref name="a250" /> men ble senere økt til 30&nbsp;kg per meter.<ref name="a254" /> I 1980 hadde traséen fra Voss til Palmafoss en tillatt aksellast på 18 tonn og en maksimal hastighet på 40&nbsp;km/t. Mellom Palmafoss og Granvin var tillatt aksellast på 12 tonn, og maksimal hastighet 50&nbsp;km/t.<ref name="h22">[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 22]]</ref> Langs banen var det stasjoner på Voss, Palmafoss, Mønshaug, Skjervet, Nesheim og Granvin. I tillegg var det holdeplasser på Haugamo, Kinne, Bjørgum, Mala, Dalsleitet, Flatlandsmo, Såkvitno, Selland og Kolanes.<ref name="b143" /> På grunn av den sterke stigningen kunne Såkvitno bare betjenes i retning Granvin.<ref name="banedata"/>

Granvin har en havn i Hardangerfjorden og var et viktig sentrum for godstransport i området. Hardanger er dominert av et lite antall store industriselskaper, primært [[smelteverk]], som sto for mer enn 80 prosent av godstransporten på Hardangerbana.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 4]]</ref> Hardanger hadde om lag 40&nbsp;000 innbyggere i 1980, mens Granvin hadde om lag 1&nbsp;000 og var den minste kommunen i Hardanger.<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 11]]</ref> Granvin fungerte som fergeknutepunkt for [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] (HSD). I 1980 var det opptil to daglige anløp med fergen over Hardangerfjorden, i tillegg til [[hurtigbåt]]er til både [[Bergen]] og [[Stavanger]].<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 15]]</ref> I tillegg fantes det bussruter til Granvin fra [[Norheimsund]] og [[Kvanndal]].<ref>[[#Hordaland1981|Hordaland fylkeskommune (1981) s. 62]]</ref>
[[Fil:Granvin - no-nb digifoto 20151022 00077 NB MIT FNR 10271 A (cropped).jpg|mini|[[Granvin stasjon]] med forbindelse til båttransport på [[Granvinsfjorden]]/[[Hardangerfjorden]].]]
Sporet mellom Voss og Palmafoss godsterminal (3,39&nbsp;km) er i drift og eies av [[Bane NOR]].<ref>{{Cite web|url=http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Jernbanen-i-tall/ |title=Jernbanen i tall |publisher=[[Jernbaneverket]] |accessdate=2010-04-23 |language= }}</ref><ref name="a255">[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 255]]</ref> Mellom Palmafoss og Skjervet har traséen blitt [[asfalt]]ert, og brukes som gang- og sykkelvei. Mellom Skjervet og Nesheim er banen nedlagt, men det er blitt foreslått å bruke traséen som vei. Gang- og sykkelveien fortsetter mellom Nesheim og Kollanes. Stasjonsbygningen på Nesheim er bevart, mens stasjonsbygningene på Palmafoss, Mønshaug, i Skjervet og Granvin er revet.<ref name="a257">[[#Aspenberg1994|Aspenberg (1994) s. 257]]</ref>