Redigerer Harastølen (avsnitt)

== Sanatorium og sykehus ==
I 1896 vedtok styret for [[St. Jørgens Hospital]] i [[Bergen]] å bygge et sykehus for «fattige tæringssyke i Bergens stift». Harastølen ble åpnet den 2. november [[1902]], under navnet «Lyster Sanatorium».<ref>{{Kilde avis|tittel=Bygningen som nektar å døy|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/xl/bygningen-som-nektar-a-doy-1.12645962|besøksdato=2017-10-01|etternavn=NRK|fornavn=|dato=2015-12-27|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Bygningskostnadene var på 777&nbsp;000 [[kroner]], som var en betydelig sum på den tiden. Ved åpningen hadde sanatoriet 96 sengeplasser. I [[1924]] ble kapasiteten utvidet til 120 senger, i [[1950]] til 150. Bygningen er på omkring 5000 m<sup>2</sup><ref name=":0" /> Bygningen var tegnet av [[Adolph Fischer]].

Det er plassert i fjellsiden, 500 meter over havet, over Luster. En årsak til plasseringen var det gunstige klimaet inne i [[Lustrafjorden]]. I tillegg var man tidlig klar over viktigheten av [[vannkraft]] og sanatoriet hadde eget vannkraftverk.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/fra-eventyrslott-til-spokelseshus-1.16641578|tittel=Her jaktar spøkelsesjegarar på det overnaturlege|besøksdato=2023-11-21|dato=2023-11-20|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Luster sanatorium hadde en av de aller første private [[vannturbin]]ene i Norge.

Fra dampskipskaien i [[Luster]] førte en elektrisk [[taubane]] opp til sanatoriet. En sju kilometers vei med tretten hårnålssvinger fører også opp til Harastølen. Taubanen var i drift fram til starten av 1990-tallet. På grunn av beliggenheten og smittefaren var det et eget samfunn på Harastølen, og institusjonen var selvforsynt med elektrisitet produsert av en vannturbin. Etter hvert kom overlegebolig, søsterbolig for de ansatte, to familieboliger for [[fyrbøter]] og [[gartner]], kapell med likhus, poståpneri, vaskeri, ishus og stall. Jacob Kjøde og andre rikfolk fra [[Bergen]] donerte i [[1937]] et eget filmfremvisningsapparat til institusjonen, og det var kinokveld én gang i uken. Biblioteket hadde 17 000 titler. Institusjonen hadde også eget [[Grisehus|grisefjøs]], og da kostholdet skulle gjøre at pasientene gikk opp i vekt, sørget man for at grisene hadde et ekstra lag med spekk.<ref>[https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/lyster-sanatorium---harastolen//1901/75779/ Lyster Sanatorium – Harastølen] Sogn og Fjordane fylkesleksikon</ref> Bygget hadde vannklosett og rommene vask.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/fra-eventyrslott-til-spokelseshus-1.16641578|tittel=Her jaktar spøkelsesjegarar på det overnaturlege|besøksdato=2023-11-21|dato=2023-11-20|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> De ansatte med familie bodde på Harastølen. Til sammen var 15.000 pasienter innlagt på Harastølen.<ref name=":1" />

Like etter [[andre verdenskrig]] kom medikamentet [[streptomycin]], som praktisk talt utraderte [[tuberkulose]]n, og grunnlaget for driften forsvant. Bygningen ble i 1958 tatt i bruk som psykiatrisk sykehus. Fra [[1991]] sto Harastølen igjen tomt,<ref name=":1" /> da tidligere bygninger fra kraftutbygging sto tomme i [[Gaupne]], og disse ble nye lokaler for det psykiatriske sykehuset.