Redigerer Haramsøya (avsnitt)

== Historie ==
Navnet Haramsøy kommer av en gård på sørsiden av øya som på norrønt het Harhamarr, hvor første ledd er kanskje ''har,'' ’bratt vegg’ og siste ledd ''hamarr'' kommer fra ‘berghamar’. Senere har dette blitt om til det som vi i dag kjenner som Haram.<ref>{{Kilde avis|tittel=Haram – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Haram|besøksdato=2016-11-05}}</ref>

=== Spor av bosetting ===
Det har blitt funnet spor ved arkeologiske utgravninger som tyder på at det har vært bosettinger på Haramsøya siden bronsealder og eller jernalder. I en heller på øya ble det funnet en hodeskalle som daterer seg rundt 2000 år tilbake i tid.<ref>{{Kilde avis|tittel=Arkeologisk skalleglede|avis=smp.no|url=http://www.smp.no/nyheter/2015/12/03/Arkeologisk-skalleglede-11884129.ece|besøksdato=2016-11-05|etternavn=Skrede|fornavn=Lars Inge|dato=2015-12-03|språk=nb-NO|arkiv-dato=2016-11-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161105223307/http://www.smp.no/nyheter/2015/12/03/Arkeologisk-skalleglede-11884129.ece|url-status=yes}}</ref> Menneskene som levde her i denne perioden drev mest sannsynlig av fiske og fangst, da det er funnet rester av fiskeutstyr av bein i gravhauger. De ytre øyene på [[Sunnmøre]] er kjent for å ha stor funntetthet av kulturminner hvor en stor del av disse er gravminner, og Haramsøya er ingen unntak. Det er stor variasjon i gravminnene på øya, fra store monumentale røyser som ligger enkeltvis i landskapet, til større [[gravfelt]] med mindre runde røyser. på Haramsøya er det lokalisert 13 gravfelt med til sammen 167 gravminner, i tillegg til 12 enkeltrøyser.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Asle Bruen Olsen og Camilla Zinsli|tittel=Arkeologisk sikringsgravning av gravrøys, id 16192, Haram gnr. 14, bnr. 16, Haramsøy, Haram kommune, Møre og Romsdal.|publikasjon=SEKSJON FOR YTRE KULTURMINNEVERN|url=http://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/haramsoy_sikring_2009_haram_k_rapport.pdf|dato=2009|sitat=}}</ref>

=== Haramsskatten ===
Når det skulle nedsettes en septiktank på arnfinngarden i bygda Haram i 1968, ble det funnet en grav som ble datert tilbake til eldre jernalder. Der septiktanken skulle nedsettes var det mye rullestein, og etter en del graving kom man ned til en 2*1 meter stor steinhelle som ble knust. Under denne steinhella, ble det funnet en grav hvor den døde var lagt i en bjørnefell, sammen med gravgaver som drikkebeger av glass og spillebrikker av bein. I tillegg ble det funnet et stort romersk bronsefat og en stor mengde gull. Gravgodset av gull bestod av en armring, tre fingerringer og en medaljong som avbildet keiser [[Konstantius II|Constantinus II]] (regjerte 337 - 361) og [[Valens|keiser Valens]] (regjerte 364 - 378). Til sammen 622,2 gram gull ble funnet, noe som gjør funnet til det største gullfunnet fra 300-tallet i [[Nord-Europa]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_moreogromsdal.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110133&spraak_id=1&ptype=single|tittel=Fylkesarkivet|besøksdato=2016-11-05|verk=www.sffarkiv.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161105161206/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_moreogromsdal.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110133&spraak_id=1&ptype=single|arkivdato=2016-11-05}}</ref>

=== Vikingtid og første skriftlige kilder ===
[[Fil:Norvegia Regnum - no-nb krt 00704.jpg|miniatyr|Kart utgitt i Amsterdam før 1659, det første kartet hvor Haramsøya er beskrevet.]]
Den første skriftlige kilden man kjenner om Haramsøya, er fra den islandske sagaen «[[Grettes saga]]». Handlingen i sagaen foregår i ca. år 800-1050, men selve sagaen er muligens skrevet så sent som i 1320/1330. I kapittel 18-20 blir det beskrevet at Grette strander på en øy på sunnmørskysten som på islandsk blir kallet Háramarsey. På øya er det en stor bosetting som blir styrt av en høvding som heter Thorfinn, sønn av Karr. Det blir også beskrevet at Grette besøkte en mann som het Audun daglig. Audun bodde på Vindheim, noe som er det gamle navnet på tettstedet Austnes på Haramsøya. Man kan i dag besøke «grettehaugen» på Austnes, som skal være gravhaugen som Grette plyndrer i sagaen.<ref>{{Kilde www|url=http://sagadb.org/grettis_saga.en|tittel=Grettir's Saga - Icelandic Saga Database|besøksdato=2016-11-05|fornavn=Sveinbjorn|etternavn=Thordarson|verk=sagadb.org}}</ref>

De første kartografiske kildene som omtaler øya finner vi på kartet «[[c:File:Norvegia_Regnum_-_no-nb_krt_00704.jpg|Norvegia Regnum]]» av den nederlandske boktrykkeren og kartografen Joan Blaeu fra 1659, hvor øya er tegnet inn og beskrevet som «Hamarö». I kartet «[[c:File:1668-Map-of-Norway.JPG|Royaume de Norwege]]» av Gillaume Sanson i 1668, har øya fått navnet Haramsoe, som ligner mer på dagens navn.

=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble Haramsøya utsatt for flere flyangrep. i oktober 1944 ble [[Ulla fyr]]stasjon bombet av allierte fly, og den 10. januar 1945 ble to tyske minesveipere angrepet av britiske Baufighter fly ved moloen på Haram. Den ene båten blir senket, mens den andre blir sterkt skadet. I angrepet ble to fly beskutt av antiluftskyts og styrtet. Mannskapene på fire mann omkommer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Her blir tyskerne angrepet på Sunnmøre|avis=smp.no|url=http://www.smp.no/nyheter/reportasje/article10928236.ece|besøksdato=2016-11-05|etternavn=Skrede|fornavn=Lars Inge|dato=2015-05-08|språk=nb-NO|arkiv-dato=2016-11-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161105160911/http://www.smp.no/nyheter/reportasje/article10928236.ece|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.dk/books/about/Luftkrigen_p%C3%A5_Sunnm%C3%B8re.html?id=8pvMMQAACAAJ&redir_esc=y|tittel=Luftkrigen på Sunnmøre: beretninger om militære og sivile hendelser 1940-1945|dato=2006-01-01|utgiver=Nytt i Ukas Forl.|isbn=9788291024110|språk=no}}</ref> Den 20. april 1942 styrtet det et britisk fly med britisk og kanadisk besetning i tykk tåke ved Hestevollane på nordsiden av øya, hvor det i dag er oppført et minnesmerke.<ref>{{Kilde www|url=https://ktsorens.tihlde.org/flyvrak/hestevollane.html|tittel=Hudson Hestevollane Haramsøy|besøksdato=2016-11-05|verk=ktsorens.tihlde.org|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161105223306/https://ktsorens.tihlde.org/flyvrak/hestevollane.html|arkivdato=2016-11-05|url-status=død}}</ref>

=== Kommunetilhørighet ===
Haram kommune ble sammen med flere andre kommuner slått sammen til Ålesund 1. januar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2017-12-19-2175|tittel=Forskrift om sammenslåing av Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune til Ålesund kommune, Møre og Romsdal - Lovdata|besøksdato=2020-05-26|verk=lovdata.no}}</ref> 1. januar 2024 ble Haram gjenopprettet som egen kommune.