Redigerer Harald Trefall (avsnitt)

== Yrkeskarriere ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Gjennom mange år Trefall en sentral forsker ved [[Universitetet i Bergen]] og sterkt engasjert i internasjonal forskning med høy status. Spesielt var Harald Trefall involvert i studier av jordens nærmeste omgivelser ved hjelp av [[ballong]]er. Denne typen forskning har tapt terreng i forhold til ny teknologi, men den var lenge avgjørende for innhenting av viktige data. Ballongeksperimentene til [[Universitetet i Bergen]] tok til i 1962 og vedvarte til langt ut på 1980-tallet.

Trefall tok real[[artium]] ved [[Sydneshaugen skole]] i 1944 i den tiden skolen selv var evakuert til andre deler av byen. Realfagstudiene begynte han i Oslo, men fortsatte i Bergen som fra [[1946]] hadde fått sitt eget universitet.

I årsberetningen til [[Universitetet i Bergen]] for 1950&ndash;1951 er Harald Trefall nevnt. Som hovedfagstudent konstruerte han et apparat til registrering av intensiteter i [[kosmisk stråling]].<ref name="CandReal">Konstruksjon av et ratemeter for kontinuerlig registrering av kosmisk stråling, og en undersøkelse av variasjonene i dens intensitet. Harald Trefall, Bergen, 1951.</ref>

Han ble uteksaminert fra samme universitet i 1951 som [[cand.real.]] Harald Trefall tok sin eksamen med innstilling. Det var uklarhet om hvilke regler som gjaldt, men universitetsdirektør Wilhelmsen engasjerte seg, og Trefall ble den første realstudent fra Bergens universitet som fikk innstilling. Da hadde [[Norges almenvitenskapelige forskningsråd]] allerede gitt realisten arbeidsstipendium som ble brukt til videre strålingsforskning.

Trefall var først lønnet av [[NTNF]], men ble fra 1952 av instituttets første universitetsstipendiat. Jan Orlin sluttet som amanuensis på Geofysisk institutt avdeling C i 1954, og da overtok Trefall amanuensis-stillingen. Fra januar 1957 var han tilbake på fysisk institutt som [[dosent]].<ref>[https://folk.uib.no/nfylk/IFT/FI_50aar.pdf Kårmund Myklebost: «Instituttets historie fra arkiver og rapporter», ''Fysisk institutt 50 år'' (s. 6)]</ref> Han tok føringen i eksperimentene i kosmisk geofysikk, og virksomheten i nord begynte.

Trefall fullførte [[doktorgrad]]en i 1961. I april 1964 ble han professor og leder for det som senere ble den eksperimentelle avdeling B ved Fysisk institutt. Etter at han ble professor i eksperimentell fysikk, ble det i noen år drevet forskning innenfor kosmisk fysikk på 2 adskilte avdelinger ved instituttet (avdeling A ledet av Arvid Erdal og avdeling B ledet av Trefall).

Fra 1. november 1974 ble avdelingsstrukturen ved Fysisk institutt oppløst. Instituttet ble organisert med Olaf Skjeggestad som felles instituttstyrer. Trefall var sterkt uenig i den nye strukturen og prosederte på at han hadde rett til å lede en avdeling. I denne prosessen sluttet han hopehavet med tidligere avdeling B og deltok ikke lenger i ballong-gruppen. På denne tiden var Fysisk institutt i ferd med å flytte fokus fra ballong- til [[rakett]]eksperimenter.