Redigerer Harald Sverdrup (avsnitt)

== Bakgrunn og arbeid ==
Sverdrup debuterte i [[1948]] med diktsamlingen ''Drøm og drift''. Men både denne samlingen og den neste, ''Evigbyggende Babel'', er relativt uferdige. Ikke før med sin tredje samling ''Han finner sin elskede'' ([[1953]]) framstod Sverdrup som en moden og formsikker lyriker. Det er derfor rimelig å behandle ham sammen med de «egentlige» 50-årsdebutantene.

Harald Sverdrup var en vitalist og livsdyrker, og en av de mest intense lyrikerne i norsk etterkrigslyrikk.

Sverdrups poesi er preget av en varm [[erotikk]], og av kunnskap om og kjærlighet til [[natur]]en. Med et frodig bildespråk skriver Sverdrup om erotikk og politikk. Et tema som står svært sentralt i diktene hans, er den brutale rovdriften på naturen. Med [[humor]], [[sarkasme]] og ikke minst [[ironi]] går han til angrep på samfunnsutviklingen i [[atomalderen]]. Han advarer mot hensynsløs utnytting av naturen og om faren for å utslette kloden ved bruk av [[atomvåpen]].

Sangene «Drikkevise», «Jeg vil bli keiser» og «Sjømannsvise» på [[Alf Cranner]]s album ''[[Rosemalt Sound]]'' fra 1967 er basert på tekster av Harald Sverdrup.

Harald Sverdrup bodde og arbeidet i mange år i [[Stokke (tettsted)|Stokke]] i Vestfold. Han var faren til smykkekunstneren og sangeren [[Elfi Sverdrup]].