Redigerer Harald Pedersen (metallurg) (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han var sønn av dampskipslos Hans Pedersen og hustru Christine Elisabeth Andersen. Han vokste opp på eiendommen Sandstad på Lilleby, som sammen med [[Lademoen]] ble innlemmet i Trondheim ved byutvidelsen i 1893. Barndomshjemmet Sandstad var i familiens eie frem til 1991, og hovedbygning, drengestue og uthus er godt bevart. Han hadde søsknene [[Sverre Pedersen|Sverre]], [[Marie Pedersen|Marie]] og Ingrid, som alle fikk god utdannelse.<ref name="Espelund">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Harald_Pedersen|tittel=Harald Pedersen|verk=Norsk biografisk leksikon|utgiver=snl.no|forfatter=Espelund, Arne|besøksdato=18. oktober 2018}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje|år=1996|tittel=Trondheim byleksikon|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|side=453|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|isbn=978-82-573-0642-7}}</ref>

Han tok eksamen som kjemiingeniør ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1907 og fortsatte som assistent der i tre år, hvorpå han drog til [[Aachen]] og tok doktorgraden ved [[Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule]] i 1912. Doktorgradsarbeidet handlet om «utvinning av ren nikkel av kobberholdig malm; han fikk metoden patentert sammen med sin tyske professor».<ref name="Espelund" />

Han giftet seg i 1912 med Aasta Rollaug Rønning, datter av styrer ved [[Bispehaugen skole]] Halstein Rønning og hustru Karoline Høe.<ref name="Espelund" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ribsskog, Ole Konrad|år=1938|tittel=Trondheim folkeskole under skoleloven av 1889|utgivelsessted=Trondheim|forlag=F. Bruns Bokhandels Forlag|side=236|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011601041}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000093146|tittel=Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911–1921 (1601M2)|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=18. oktober 2018}}</ref> De fikk barn og bosatte seg i en villa på [[Singsaker]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/apartment/lf01063300069767|tittel=Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=18. oktober 2018}}</ref>

Pedersen var hyttemester ved [[Røros Kobberverk]] 1912–1916; han skulle senere bli formann i direksjonen og hovedaksjonær i verket. I 1916 begynte han å arbeide for AS Høyangfallene og fant metoder for utvinning av [[bauxitt]] fra blåleire, og for fremstilling av [[aluminiumoksid]]. Den siste, som kalles Pedersen-prosessen, la grunnlaget for [[Hydro Høyanger Metallverk|aluminiumverket i Høyanger]].<ref name="Espelund" />

[[Fil:Rektor Harald Pedersen, kong Haakon og kronprins Olav (PO-013776 01 1).jpg|thumb|left|Harald Pedersen hilser på [[Haakon VII|kong Haakon]] og [[Olav V|kronprins Olav]] i 1935. {{byline|NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

Pedersen var professor i metallurgi ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] 1920–1944 og rektor ved NTH 1925–1929. Han grunnla [[ferrolegering]]sverkene [[Lilleby Smelteverk|Ila og Lilleby smelteverker]] i Trondheim samt Tafjord smelteverk. «Ved Lilleby hadde Pedersen et forsøkslaboratorium, der også NTH-studentene fikk sin undervisning inntil Metallurgisk institutt stod ferdig på [[Gløshaugen]] omkring 1950.»<ref name="Espelund" />

Pedersen var innvalgt i [[Trondheim bystyre]] for Høyre 1926–1937, i perioden 1931–1934 som varaordfører.<ref name="Espelund" /> I 1929 ble han formann i Trondhjemsforeningen, som ble dannet under striden om bynavnet [[Nidaros]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Slapgard, Bjarne|år=1977|tittel=Omkring namnestriden Trondhjem–Nidaros–Trondheim|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Rune forlag|isbn=82-523-0151-7|side=17}}</ref> Ved formannskaps- og ordførervalget for 1935 ble Harald Pedersen og [[Harald Torp]] valgt til ordfører og varaordfører, etter at en stemmeseddel som var ment for [[Arbeiderpartiet]], ble forkastet. Valget ble annullert etter anke til departementet. Pedersen tapte for [[Ivar Skjånes]] ved loddtrekning i omvalget, og måtte gå fra ordførervervet etter to måneder, noe som innledet et langvarig arbeiderpartistyre i byen, bare avbrutt av okkupasjonsårene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kirkhusmo, Anders|år=1997|tittel=Trondheims historie 997–1997. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964|andre=Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|side=206–207|isbn=82-00-22860-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810009}}</ref>

Under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] var Pedersen medlem av [[Nasjonal Samling|NS]] og samarbeidet med okkupasjonsmakten, men «omfanget er ikke godt kjent, fordi styreprotokoller fra denne tiden mangler».<ref name="Espelund" /> Historiker [[Olav Njølstad]] skriver:

<blockquote>«Pedersens tragedie kan ha blitt beseglet av at okkupasjonsmakten delte hans store interesse for den norske bergverksindustrien. Høsten 1940 meldte Pedersen seg inn i NS. Medlemskapet, som kan ha vært like mye økonomisk som ideologisk motivert, ble belønnet med en styreplass i [[A/S Nordag|Nordag]], et tysk selskap som planla en storstilt utbygging av den krigsviktige aluminiumsproduksjonen i Norge.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Njølstad, Olav|år=2012|tittel=Professor Tronstads krig 9. april 1940–11. mars 1945|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=21|isbn=978-82-03-29307-8}}</ref></blockquote>

Pedersen døde av naturlige årsaker før frigjøringen i 1945, og ble følgelig ikke stilt for retten. Lilleby smelteverk ble i 1945 overtatt av [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] og overført til [[Birger Solberg]].<ref name="Espelund" /> Harald Pedersen ble begravet på [[Domkirkegården]].<ref>{{Kilde www|url=http://byblis.net/gravsted/domkirken.html|tittel=Domkirkens kirkegård|utgiver=Gravsteder i Trondheim|besøksdato=18. oktober 2018|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180320232331/http://byblis.net/gravsted/domkirken.html|arkivdato=2018-03-20|url-status=død}}</ref>