Redigerer Harald Klakk (avsnitt)

== Liv og virke ==
Haralds foreldre er ukjente, men iallfall tilhørte han en dansk kongeslekt som konkurrerte om makten med kong Gudfreds etterkommere. [[Tilnavn]]et «Klakk» (vestnordisk «Klakharald») har usikkert opphav og usikker betydning. Etter at Gudfreds brorsønn, kong Hemming, døde i 812, kom det til kamp mellom de to kongeslektene, ledet av henholdsvis Sigfred og Anulo som falt begge to. Harald og Ragnfred var Anulos gjenlevende brødre og tok kongenavn, ettersom Anulo hadde vunnet. De inngikk en [[fredsavtale]] med keiser [[Karl den store]] bevitnet av 16 frankiske og 16 danske stormenn. De to brødrene prøvde så å gjenvinne makten over [[Vestfold]], men Gudfreds sønner markerte da at også de hadde interesser i [[Norge]]. Det endte med at Harald måtte søke hjelp hos frankernes keiser. Harald ble [[vasall|lydkonge]] under ham, første gang i 814 da Ragnfred falt.<ref>Christensen, Aksel E.: «Harald Klak» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 12. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Harald_Klak]</ref> 

I 826 lot Harald og hans dronning (navnet hennes er ukjent) seg døpe ved [[hoff]]et til den [[frankere|frankiske]] keiseren [[Ludvig den fromme]] i Ingelsheim ved [[Mainz]]. Ludvigs [[Judith av Bayern|keiserinne Judith]] skjenket da den danske dronningen en praktfull kjole i dåpsgave. Dikteren Ermoldus Nigellus som skrev et dikt om «kong Haralds [[dåp]]»,<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Oplysninger_-_Ermoldus_Nigellus:_Digt_om_kong_Haralds_daab Hans Olrik: Diktet om kong Haralds dåp, ''heimskringla.no]</ref> beskrev detaljert denne kjolen, «''en gyllenstykkskledning smykket med herlige sten'' (dvs. [[juvel]]er)», belte og slør.<ref>Anne Hedeager Krag: «Drakt og makt», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' 4/2024</ref> [[Misjonær]]en [[Ansgar]] ble med kongeparet tilbake til Danmark. I 827 ble Harald fordrevet fra Danmark og levde siden i [[Friesland]], der han døde kort etter 840.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Harald Klak» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. august 2024 fra [https://snl.no/Harald_Klak]</ref> 

[[Annales regni Francorum|De kongelige frankiske annalene]] gir et noe varierende bilde av Harald liv og virke fremover. Gjentatte [[forlik]] - i 819, 821 og 824 - skaper inntrykk av Harald som en dansk delkonge som tolererte kristen misjonering, først av [[biskop]] Ebo fra [[Reims]] 823–24 som fikk kjøpt fri en del av Haralds fanger,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Ebo fra Reims» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. august 2024 fra [https://snl.no/Ebo_fra_Reims]</ref> og deretter Ansgar, «Nordens apostel». Til gjengjeld for at han lot seg døpe med familie og følge i 826, fikk kong Harald [[grevskap]]et ''[[Gau]]'' Rüstringen i [[Nordfrisland]] som tilfluktssted. I 827 står det i annalene at Gudfreds sønner tok makten fra ham «og tvang ham til å forlate [[daner|danenes]] land». Mer skrives ikke om Harald, men en senere årbok identifiserer ham som «vikinghøvdingen Harald» som [[Lothar I av Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske keiseren Lothar]] i 841 lønnet for å ha hjulpet til ved forlening av [[Walcheren]]. Haralds yngre slektninger Rurik og Gudfred tok deretter over.<ref>Christensen, Aksel E.: «Harald Klak» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 12. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Harald_Klak]</ref>