Redigerer Harald Kismul (avsnitt)

== <big>Skulpturer</big> ==
I tillegg til dette arbeidet han hele sitt liv som utøvende kunstner, og etterlot seg en mengde av kunstverk i ulike genrer. Kantinen på arbeidsplassen sin lyste han opp med en stor frise (1976).  Sin utstillingsdebut hadde han på [[Vestlandsutstillingen]] i 1948, der han stilte ut en mindre treskulptur av en stående mannsfigur, et arbeid inspirert av både Picasso og afrikansk skulptur. På Kunsthåndverkskolens avgangsutstilling i 1948 stilte han ut en skulptur i farget gips som fremstilte et stående par i en sterkt erotisk omfavnelse, to menneskeliknende figurer, men også med fugle- og andre ikke-menneskelige trekk. Han forklarte valget av materiale med at av gips får man ”ingenting gratis”; materialet er ”dødt”, det kunstneriske elementet skyldtes ene og alene utformingen. I formen var denne figuren helt radikal i norsk sammenheng, ikke bare gjennom den underlige utformingen av figurene, men også gjennom å bryte totalt med skulptur som volum, dvs. som tredimensjonal form. Kunsthistorikeren [[Dag Sveen]] har kalt den Norges første modernistiske skulptur, skapt av en 21-årig kunstner i en tid da norsk skulptur var ekstremt konservativ.

I 1965 og 1966 tok han på nytt opp det erotiske parmotivet i skulptur. 1965-versjonen var hans debut på [[Statens Høstutstilling|Statens høstutstilling]]. 1966-versjonen, ”Gruppe”, er i dag plassert i [[Rekstensamlingene|Reksten-samlingene]] i Bergen. Den presenterer noen ubestemmelige og fantasifulle figurer, nå i en danseliknende posisjon, utilslørt erotisk og med et element av humor. Den var ikke radikal bare som form, men også i valg av polyester som materiale – nok et stoff som ikke gav noe ”gratis”.  Den gang var det et klart ikke-kunst materiale, et valg som signaliserte at dette var moderne skulptur. Blandingen av menneskeliknende, fugle- og andre dyreliknende former viser klart slektskap med surrealismen, også det litt spesielt i norsk skulptur.