Redigerer Harald Hårfagre (avsnitt)

== Middelalderkilder ==
Harald Hårfagre er kjent fra en rekke kilder. Noen steder er han bare omtalt, i andre kilder er han mer utførlig beskrevet. Det er få samtidige og sikre kilder til Harald Hårfagres liv, og de fleste framstillinger preges av sagaenes fortellinger som ble skrevet på 1100-tallet eller senere. De må derfor vurderes mot andre kilder. I tillegg er det et problem at det er de yngste kildene synes å vite mer enn eldre, mer samtidige kilder. Således inneholder sagaene fra 1200-tallet utførlige beretninger og detaljer som ikke står i de eldre sagaene, og de opplyser heller ikke hvor de henter informasjonen fra. Mye kan dermed være oppdiktet, eller en forveksling med andre personer.

Sagaene bygger i stor grad på hverandre, slik at ''Fagrskinna'' og ''Nóregs konungatal'' trolig bygde på [[Sæmund Frode]]s tapte skrifter. ''Heimskringla'' og ''Egils saga'' har trolig bygd på [[Are Torgilsson Frode|Are Frode]]s tapte skrifter.<ref name="Einarsdóttir 1971">Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», ''Historisk Tidsskrift'' nummer 2, 1971.</ref>

=== Skaldekvad ===
Harald Hårfagre er kjent fra om lag 11 diktfragmenter på i alt bortimot femti strofer, spredd over åtte norrøne verk.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 9 - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=9&searchText=H%C3%A5rfagre.</ref>  Bjarne Fidjestøl vektla ikke kvadene Sendibit og Oddmjor, som han mener er underholdningsdikt med [[anekdotisk]] innhold.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 11 - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=9&searchText=H%C3%A5rfagre.</ref> Som de mest sentrale, og som kan være fra 900-tallet, regnes:
* [[Glymdråpa|Glymsdråpa]] forteller at kong Harald Hårfagre kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seiere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Han var vred mot seidmenn og straffet tyver. Skalden mente han sto under vern av guder. Harald Hårfagre er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 20 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=21&searchText=yngling</ref><ref name="ss">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)|tittel=Glymdrápa (B1) – heimskringla.no|besøksdato=2023-03-04|verk=heimskringla.no}}</ref>
* [[Haraldskvedet]] (også kjent som Ravnsmål) forteller at kongen som kjempet i [[Slaget i Hafrsfjord|Hafrsfjord]] var Luva, og bodde «í Útsteini». Mens Harald Halvdansson i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald Halvdansson omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er kun Luva omtalt, men ikke Halvdansson.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220–221 - https://d1wqtxts1xzle7.cloudfront.net/52289069/Jakobsson-Viator16-libre.pdf?1490362726=&response-content-disposition=inline%3B+filename%3DTHE_EARLY_KINGS_OF_NORWAY_THE_ISSUE_OF_A.pdf&Expires=1680338484&Signature=gVhHD8J-eU-~eWLDFiKAbJ-SwTkxWqGZ9ydg93JBdyU8Wb6XyHWK4Yv~DeLjPzKwRkkXWZmk69MW~YIi8uSSI--fo4UzgP607GckmBVuJ-fEDjfCjIy5KtG6RxbC3JnGlTGBu6~B9bNBhEMJDuWD8PTaHu8kw29IcgMnqjWzdFYrMY8DfomRw9eztyHJkg49IkUhGPcLAUI~PLXaoXWOpwHbx9IKShS82g8dj-4vbbIWLBgrSyy5OoHMtFG0V-uZMVF0x-2aIDKZzxvzFzYHTWI8TLXf8qMLO1FhgMnDwE6n2tqqhkrRMKIGWXwkAkyVxjNX4Rzfk5rZB7KL~IYbLQ__&Key-Pair-Id=APKAJLOHF5GGSLRBV4ZA {{Wayback|url=https://d1wqtxts1xzle7.cloudfront.net/52289069/Jakobsson-Viator16-libre.pdf?1490362726=&response-content-disposition=inline%3B+filename%3DTHE_EARLY_KINGS_OF_NORWAY_THE_ISSUE_OF_A.pdf&Expires=1680338484&Signature=gVhHD8J-eU-~eWLDFiKAbJ-SwTkxWqGZ9ydg93JBdyU8Wb6XyHWK4Yv~DeLjPzKwRkkXWZmk69MW~YIi8uSSI--fo4UzgP607GckmBVuJ-fEDjfCjIy5KtG6RxbC3JnGlTGBu6~B9bNBhEMJDuWD8PTaHu8kw29IcgMnqjWzdFYrMY8DfomRw9eztyHJkg49IkUhGPcLAUI~PLXaoXWOpwHbx9IKShS82g8dj-4vbbIWLBgrSyy5OoHMtFG0V-uZMVF0x-2aIDKZzxvzFzYHTWI8TLXf8qMLO1FhgMnDwE6n2tqqhkrRMKIGWXwkAkyVxjNX4Rzfk5rZB7KL~IYbLQ__&Key-Pair-Id=APKAJLOHF5GGSLRBV4ZA |date=20230401074539 }} .</ref> [[Ludvig Holm-Olsen]] hevdet at det er ''tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt.<ref>L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.</ref>

=== Norske kilder ===
* Kongesagaen til [[Theodoricus]] fra slutten av 1100-tallet.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 338.</ref> Den forteller kort at Harald Hårfagre var sønn av Halvdan Svarte, og ble konge i år 852. Han fordrev småkonger og ble enekonge over Norge i 70 år til han døde. Han fortalte at dette var bygd på [[island]]ske kilder.
* Kongesagaen [[Ågrip]] fra 1190-tallet.<ref name="nb.no">Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.</ref><ref name="ReferenceA">Ågrip, ved [[Gustav Indrebø]], [[Norrøne bokverk]], 1973, side 20 og 84.</ref><ref name="Halvdan Koht 1918">Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.</ref><ref name="Gullalder, 1937">[[Anton Wilhelm Brøgger|A. W. Brøgger]]: Gullalder, [[Viking (tidsskrift)|Viking]] - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.</ref> Den forteller at han opprinnelig ble kalt Harald Luva, og så Harald Hårfagre. Han var sønn av Halvdan (uten tilnavn). Han brukte ti år på å vinne Norge, og var så konge i 60 år. Det gjengis også flere eventyraktige fortellinger.
* [[Historia Norvegiæ]] fra en gang mellom 1150 og 1235.<ref name="Noregs-historia 1921">Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 33f - https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.</ref> Om dateringen - se artikkelen om [[Historia Norvegiæ]]. Denne forteller at han var den første kongen over sjølandet, mens det var småkonger på [[Østlandet]]. Han styrte i 73 år.
* Kongesagaen [[Fagrskinna]] fra om lag 1220.<ref>Fagrskinna, utgitt av [[Johan Schreiner]], 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref> Denne har en lengre fortelling med gjengiving av flere skaldekvad.

=== Islandske kilder ===
* Nóregs konungatal fra slutten av 1100-tallet har fem strofer om Halvdan Svarte og Harald Hårfagre. Det fortelles at Halvdan hadde en tapper sønn som tok kongenavn og farsarven da Halvdan druknet i Ringerike. Sogningenes konge la så under seg alt land mellom "Elva" og [[Finnmark]]. Det fortelles også at Harald Hårfagre regnes til skjoldungenes ætt.<ref name="Claus Krag 1993"/> <ref name="uu" /> <ref name="ui" />
* I Egils saga om [[Egil Skallagrimson]] (ca. 1215) fortelles detaljert om Harald Hårfagre.<ref>Egils saga, oversatt av [[Hallvard Lie]], 1970  - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=37&searchText=slag.</ref>
* [[Snorre Sturlason]] regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet:<ref>Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the sagas .. as sources for the eleventh century».</ref>
** I den yngre Edda (omkring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av [[Tjodolv den kvinværske|Tjodolf fra Kvine]].<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». ''Historisk tidsskrift'' 81.02-03 (2002), side 220.</ref>
** I [[Heimskringla]] (1220-tallet). Han har også en masse detaljer og omtale av personer som ikke finnes i eldre kilder.<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]], Oslo, 1969,  kapittel 18, side 48f - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva</ref> En rimelig tolkning er at dette er oppdiktet.{{efn|Johan Schreiner framhevet forskjellene mellom diktet om slaget i Hafrsfjord og det Heimskringla forteller om slaget. Schreiner mente Snorre hadde rekonstruert begivenheter fritt ut fra de kilder han hadde for hånden, misforstått en del og diktet opp en del.}}<ref>«Erindringen om en mægtig Personlighed». ''Historisk tidsskrift'' 81.02-03 (2002), side 222.</ref> 
* I de [[Islandske annaler|islandske annalene]] Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og  Skálholts annáll (fra  ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Gøtakonger eller Jyllandskonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: «Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het». I Skálholts annáll «Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét».</ref> Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.
* I [[Landnåmabok]] (etter [[Hauksbók]] fra ca. 1310) omtales slaget i samsvar med Heimskringla.<ref>Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av [[Jan Ragnar Hagland]], [[Erling Skjalgssonselskapet]], [[Stavanger]], 2002, side 84.</ref>
* [[Grettes saga]] bygger på beretningene i Heimskringla. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som [[1320]]-[[1330]], og er regnet å ha lav kildeverdi.<ref>Grettes saga, oversatt av [[Ludvig Holm-Olsen]], 1994, side 9f - https://www.nb.no/items/e55d0f8982403a2f7493cf8597a3ed31?page=11&searchText=luva.</ref> <ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref><ref>[[Torgrim Titlestad]] (2006): ''Slaget i Hafrsfjord'', Saga Bok, side 8.</ref>
* Tåtten om Harald Hårfagre eller Fortellinger om Harald Hårfagre (''Haralds þáttr hárfagra'') i [[Flatøybok]] gir en større beskrivelse av Harald Hårfagre.<ref>På dansk her: https://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Harald_Haarfager_(C.C.Rafn) og på norrønt her: https://heimskringla.no/wiki/Haralds_%C3%BE%C3%A1ttr_h%C3%A1rfagra og her: https://www.nb.no/items/257c4aefa303c3e06b13a0051d75ec79?page=577&searchText=%22Haralds%20%C3%BE%C3%A1ttr%20h%C3%A1rfagra%22</ref> Den er fra omkring 1387-1395.<ref>Univarsity of Copenhagen: ONP: Dictionary of Old Norse Prose - https://onp.ku.dk/onp/onp.php?r7580#</ref> Den er så ung, at den ikke regnes å ha stor egen kildeverdi.{{tr}}

=== Andre kilder ===
* Harald Hårfagre er ikke omtalt av [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]] eller [[Adam av Bremen]]. Han er heller ikke omtalt i de anglosaksiske krønikene.<ref>Sverrir Jakobsson. The early kings of Norway, the issue of agnatic succession, and the Settlement of Iceland. Viator 47.3 (2016), side 174 (side 3 i særtrykk).</ref>
* [[Saxo Grammaticus]] (etter 1085) omtaler [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon Adalsteinsfostre]], men ikke hans far, bortsett fra at han skal ha vært norsk konge (''Norvagiærex'').<ref>Saxonis Gesta Danorum, utgave av J. Olrik og H. Ræder, København 1931, side 269.</ref>
* William av [[Malmesbury]] skrev omkring 1125 at en norsk konge kalt ''Haraldus'' sendte et skip til kong Adalstein ([[Æthelstan]]) av England (konge 927–939).<ref>Angela Marion Smith, '[http://etheses.whiterose.ac.uk/6855/1/PhD%20IMS%20Thesis%20Angela%20Marion%20Smith%202014.pdf King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries]' (unpublished Ph.D. thesis, University of Leeds, 2014), side 329: «Norwegian king Haraldus sent a ship with messengers to Æthelstan in York. (William of Malmesbury)».</ref> 
* Den [[Wales|walisiske]] [[krønike]]n Vita Griffini Filii Conani fra [[1137]] omtaler Harald Hårfagre (''harald harfagyr'') i forbindelse med [[Irland]].<ref name="snl.no">Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 fra https://snl.no/Rollo.</ref><ref>The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f, 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860)  - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager .</ref> Den forteller at Harald Hårfagre var sønn av en dansk konge; som ikke navngis. Han hadde brødrene [[Rollo av Normandie|Rollo]] og Torkill (Turgesius).{{efn|En dansk jarl kalt Torkild er omtalt i England i 915-918 i de anglosaksiske krønikene (Worcester Chronicle).<ref>https://archive.org/details/chronicleofflore00flor/page/90/mode/2up?q=danish - side 91 og 93</ref>}} Harald deltok i en ekspedisjon i [[Dublin]] i [[Irland]]. Han styrte over Irland og «de danske øyer».