Redigerer Harald Grundström (avsnitt)

== Liv og virke==
Grundström jobbet som prest i [[Jokkmokk]] fra 1915 til 1952, og kom i denne perioden i tett kontakt med [[lulesamisk]]. Han samlet språket, og gav ut det store verket ''Lulelapsk ordbok'' som kom ut i 13 bind mellom 1946 og 1954.<ref>[http://www.sametinget.se/14885 Lulesamisk ordbok] – PDF. Side 4</ref> 

Ordbokarbeidet bygget på tidligere notater av [[Karl Bernhard Wiklund|Wiklund]] og [[Björn Collinder]]. I tillegg til ordboken gav han ut en rekke skrifter og artikler om samisk kultur og kulturhistorie, tidsregning, stedsnavn og andre enmer, med titler som «Sägner och folktro bland lappar och nybyggare i Jokkmokk» (1924), «Tro och övertro bland lapparna» (1942) og «Modern och barnet i lapsk folktro» (1955). Han utga også joikenedtegnelsene ''Lapska sånger'' (1958) og livshistorien til [[Anta Pirak]] (1873-1951), ''Jåhttee saamee viessoom''. Boken kom ut på svensk i 1933 med tittelen ''En nomad och hans liv'' og på lulesamisk i 1937<ref>[http://www.samer.se/3371 Anta Pirak]; samer.se</ref><ref>[http://www.nord-salten.no/no/nyheter/kultur/anta-pirak-og-en-nomad-och-hans-liv.9007 «Anta Pirak og "En nomad och hans liv"»] {{Wayback|url=http://www.nord-salten.no/no/nyheter/kultur/anta-pirak-og-en-nomad-och-hans-liv.9007 |date=20221015193548 }}; Nord-Salten, 3.1.2012</ref>. Grundström utga også [[Lars Levi Læstadius]]' manuskript fra 1840-årene ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' (1959). 

Grundström oversatte over 140 salmer til samisk, og utga et lite hefte med lulesamiske salmer.<ref>«Lulesamisk salmebok tatt i bruk»; ''Samenes venn'', nr 2, 2006</ref> Han ledet inntil sin død arbeidet med en ny samisk salmebok. Han er representert i ''[[Salmer 1997]]'' med en salme han har oversatt til samisk.  Og i ''[[Norsk salmebok 2013]]'' med fem oversettelser.

Han ble [[æresdoktor]] ved [[Universitetet i Uppsala]] 1944, og var medlem av [[Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien|VHAA]] fra 1947.